Back on track

HEI!! har dere hatt en fin sommer? Nå er det skikkelig lenge siden jeg har vært inne her – 3 juli var vel siste gang jeg skrev. Siden det har det skjedd mye – jeg har gått igjennom noen kjipe personlige greier som har opptatt mye tid og tanker, men ellers har livet vært utelukkende positivt. Jeg tilbragte hele to uker hjemme i Bodø i slutten av juli, som var ufattelig deilig. Jeg fikk vært masse med familien og favorittjentene mine, også var vi også på festival. Opptur, som festivalen så fint heter, var helt fantastisk – jeg var frivillig på fredag og dro selv med Sofie og Nora på lørdag. Det var glovarmt, og jeg møtte mennesker jeg ikke har møtt på mange år. Elsker å være ute i Bodø, for det er så koselig å se igjen de man har gått i klasse med, på idrett med eller bare kjenner på andre måter. Ellers har jeg vært en snartur i Halden med Alexander, jeg hadde fri fra jobb søndag og mandag og dro dermed lørdag etter jobb og var tilbake til vakt på tirsdag kveld – stressende, men så deilig å se igjen familien der! 

Også har jeg vært i Trondheim og tilbake på jobb og skole. Første skoleuke er over for i år, og det står igjen 6 uker i tillegg til praksis i både skole og barnehage. I år er det heavy på skolen, så jeg skal legge ned mye tid og krefter i arbeidet. Ellers jobber jeg jo både i pedagogisk vikarbyrå (som vil si vikar i skole og barnehage) og er fortsatt på jordbærpikene for det meste. I år har jeg satt meg mål både på jobb, på skolen og på trening – så jeg gleder meg veldig til å komme i gang! Jeg tenker også å få til å blogge litt gjennom året, så jeg håper dere som fortsatt leser blir med videre!

   

    

When in Oslo

På torsdag kveld kom jeg hjem fra miniferie i Oslo hos noen gode venninner og en venn jeg jobbet med i Disney. Jeg visste det var varmt der – men jeg ante ikke hvor varmt det faktisk var. Det er stor forskjell på 24 grader i Trondheim og 28 grader i Oslo – foråsidetsånn! 
Jeg hadde pakket med meg to gensere, og resten bodyer og bukser. Altså – der kom Bodøjenta i meg fram. Skulle ikke tro jeg nettopp hadde bodd et år i Florida nei. Det ble altså til at to dager av turen gikk til å gå i byen å handle klær – den første fordi jeg manglet klær å gå med som ikke ga meg heteslag, og den andre fordi jeg hadde blitt så solbrent dagen før på stranda at jeg ikke kunne gjøre noe annet. 

Vennene mine bor midt i Oslo, på majorstuen – altså nært alt. Og å være nært alt er perfekt når du er i storbyer. Jeg elsker Oslo, og det er forhåpentligvis dit vi skal flytte til neste år når Alexander er ferdig med bacheloren;-) Nå er altså Majorstua et sted jeg vurderer som en sterk kandidat!
Vi startet uka med middag på Pincho nation, som jeg aldri hadde hørt om før. Men dette konseptet digga jeg! Selve restauranten er utformet som et sirkus, og når du kommer inn blir du møtt av en ansatt som gir deg popcorn og viser deg til bordet. Deretter bestiller man via appen til restauranten. Dette er tapas-stil, og alle rettene koster mellom 40-60 kroner. Jeg bestilte fire ting i tillegg til en brus, og det ble til sammen litt over 200 kroner. Ikke så aller verst altså!

(PS. dersom noen synes det er dumt å legge ut bilder av porsjonen – dette representerer ikke hva jeg spiser i en vanlig middag)

Dag to brukte vi som sagt på å gå i byen å handle. Jeg er prøver egentlig å handle minimalt med unødvendige greier – etter at jeg leste om overproduksjon av juleartikler og mijløskaden det gir har jeg omtrent dårlig samvittighet hver gang jeg kjøper klær. Jeg er nok ikke en versting til vanlig, og handler nesten alltid på salg om ikke gjenbruk – så prøver jeg å selge unna/ gi bort klærne jeg ikke lengre bruker. Jeg har egentlig en regel om at hvert nytt plagg jeg kjøper, må  en ting jeg har fra før til gjenbruk. Jeg har alt for mye, og det har jeg alltid hatt. Nå skal det bli andre boller, og livet skal forhåpentligvis bli mindre materialistisk. Likevel, når jeg først var i Oslo ble det litt handling. Hovedsakelig ting jeg trengte, det skal sies. 

Dag tre var vi på tjuvholmen og fikk litt sol. Dum som jeg er tok jeg ikke med eller på solfaktor – jeg har kun blitt solbrent tre ganger før. En i Tyrkia, en i Puerto Rico og en i Orlando (og det var på et år, altså) og jeg tenkte dermed at jeg var immun for Oslosola. Vel, jeg tenkte ikke på det at jeg 1. er kritthvit. 2 har vært kritthvit i et år. Så der brente jeg huden min av egen dumhet, noe jeg ikke kommer til å la skje igjen. Nå er faktor 30 kjøpt inn og jeg er klar for sommer i Trondheim.

Pass på huden deres i varmen. Å gå rundt i en uke med konstant påføring av aftersun og sviende varm hud er ikke å anbefale. Dessuten er det slikt som dette hudkreft kommer av.

Dag fire brukte vi på å gå i sentrum igjen – jeg måtte ha nytt simkort siden mitt eget hadde blitt sendt til BODØ og telefonen min var blitt byttet over til telenor. Heldigvis var mannen i butikken på Oslo City så grei og fiksa meg et nytt på to minutter, med mitt eget nummer! 
Vi gikk rundt enda litt i byen før vi til slutt dro hjem, kjøpte oss sushi og tok fram vinen – idag skulle vi ut på byen. Vi koste oss og vorsa før vi gikk videre til et utested rett i nærheten – hvor en fyr faktisk prøvde å late som han var eieren uten å være det for at vi skulle sitte med han og han kunne spandere drikke på oss. Vi så ganske kjapt gjennom den, og ble ikke værende så alt for lenge. Til slutt endte vi opp på Heidis (som vi jo og har her i Trondheim, som jeg har hatt mitt inntrykk av) som viste seg å være kjempegøy! Det var mange folk der til å være onsdag, og vi ble kjent med en kjempehyggelig gjeng. Det var også et par spesielle mennesker der, blant dem en fyr som lata som han var homofil og dermed spurte venninna mi om han kunne kysse henne – for det hadde han aldri prøvd. Altså å kysse en jente. WELL. SIDEN NÅR BLE DET EN GREIE Å LATE SOM MAN ER HOMOFIL PÅ BYEN FOR Å DRA DAMER? nei slutt med det.

TUREN VAR SÅ KOSELIG OG JEG GLEDER MEG TIL Å SE DERE IGJEN LOVES!
 

Fordi det ytre er aldri løsningen

I løpet av de siste tolv årene har jeg gått gjennom så mye kroppsmessig. Jeg har variert 40 kg i vekt – og jeg har alltid hatt like mye å vært ufornøyd med. Fra jeg var 12-13 år har jeg vært opptatt av hvordan kroppen burde se ut, og hvordan min har sett ut.

Da jeg var 13 ville jeg ha silikonpupper. Jeg syntes Lene Alexandra og Linni Meister var så pene – jeg ville være en barbie med hvitt hår, brun kropp og svære pupper. Dessverre hadde jeg en mor og far som nektet meg å farge håret, og som alltid snakket mot silikonpupper. 

Da jeg var 14 og 15 ville jeg fortsatt ha silikonpupper. Nå var det imidlertid viktigere å ha lys blondt hår og løsvipper – pupper kunne jeg skape ved å bruke super-push fra HM.  Jeg hadde bestemt meg for at når jeg ble 18 så skulle jeg operere inn silikon i puppene – ingen kunne stoppe meg da.

16 år og jeg ville fortsatt endre på kroppen. På dette tidspunktet hadde mine naturlige former kommet fram, og jeg var ganske så komfortabel med det. Jeg hadde småting jeg ville endre på – jeg ville ha blomstertatovering på hofta og piercing i navlen. Tatoveringen fikk jeg aldri mast meg til, men piercing ble det. 

Da jeg ble 17 var det noe som endret seg. Å være barbie var ikke interessant lengre, og jeg syntes ikke det var spesielt pent. Nå var det Megan Fox og Angelina Jolie som var forbildene – og jeg ville være tynn, ha langt brunt (til og med svart) hår og alle andre andre øyenfarger enn den jeg hadde. Jeg investerte rundt 10 000 kroner i tape-extencions. rundt 1000 kroner i måneden på fargelinser, etter hvert aller helst sorte. Jeg tok bilder fra vinkler som fikk meg til å se så tynn ut som mulig, og jeg begynte å ta mye sol. Jeg vil tro jeg i denne perioden brukte 3000 kroner i snitt i måneden, kun så jeg ikke skulle se ut som jeg egentlig så ut. 

Da jeg var 18 stod alle disse tingene i fokus – jeg farget håret ofte, ble aldri fornøyd. Jeg kjøpte linser i alle mulige farger, men følte meg aldri komfortabel nok. Pen nok. Jeg trente for å få drømmekroppen – presset fortsatt puppene opp til halsen for å passe alles smak. Langt hår uansett farge – store og faste pupper, rundt rumpe og tynn midje. Tynne markerte bein som måtte være lange. Jeg var besatt av å se fin ut, og jeg var forvirret som bare det. Jeg så en jente jeg syntes var så pen på instagram med blå øyne og sort hår – da måtte jeg ha det og. Jeg så en jente med blondt hår og brune øyne – og byttet ut hele settet extencions med noen nye til 10 000 kroner for å passe det nye image. Jeg innså liksom aldri at jeg og disse jentene var forskjellige individer med forskjellig utgangpunkt. 

Da jeg var 19 fikk jeg som de fleste vet spisefortyrrelser og gikk ned noe sånt som 30 kg. Jeg var syltynn, og passet endelig idealet jeg hadde hatt i Angelina Jolie. Men var jeg fornøyd? Aldri. Hvorfor var hun tynn og sunn, med former som ikke hang som flate bildekk? Jeg hadde så mange ting jeg ville endre. Enda jeg hadde hatt alle tingene jeg gjennom tidene hadde sett og syntes var så fint. Det skal nevnes at jeg også dette året sprøytet restylane i overleppa, det eneste kosmetiske inngrepet jeg noen sinne har gjort. Jeg så ikke spesielt annerledes ut, men jeg hadde gått så langt at jeg nesten hadde endret permanent på utseendet. 

21 år og reiste til USA. Jeg hadde gått litt opp i vekt og var fortsatt tynn, men med litt av formene jeg en gang hadde. Jeg er nokså heldig sånn sett – kroppen jeg en gang drømte om ligger ganske så genetisk til for meg. Dessverre var det andre ting som var galt, leggene stod igjen som klare bevis på min tidligere fotballkarriere og den genetiske arven tvang meg også til å samle vann lett i kroppen. Jeg ønsket å drenere, fettsuge, laserbehandle bort acnearrene jeg hadde fra ungdomstiden. Jeg var fortsatt så langt unna fornøyd jeg kom.

24 år og hjemme i Norge. Jeg er lykkelig med mannen i mitt liv og bor på et nytt og herlig sted med han. Jeg bruker dagene til å være på en jobb jeg elsker, jeg går i butikker å titter på ting jeg ikke trenger – men som jeg blir glad å fornøyd av å kjøpe. Jeg bruker mye penger på reise, og aller mest på å reise på  besøk til familien. Jeg handler nye bøker nesten hver uke, og jeg bruker tid å å gjøre research på barnehagefaget samtidig med nye utgivelser av favorittforfattere og filmprodusenter. Jeg synes det å lese er det beste i verden, og film åpner sinnet mitt for ny kunnskap og nye opplevelser. Jeg elsker å gå på kino, og jeg elsker å gå tur langs vannet med musikklista mi på spotify på øret. Jeg elsker å gå uten musikk å kjenne på sola i ansiktet.

Jeg går på kino, leser bøker, maler og lever i største tilfredshet, uten å tenke på det at lårene mine er større enn jeg en gang ønsket. Jeg er klar over det, men jeg bryr meg ikke. Det å påpeke det føler jeg ikke er  det samme som å bry seg spesielt heller, for jeg har godtatt det. Jeg ser noe positivt i alt jeg en gang var så ulykkelig med. Håret mitt er brusete etter jeg dusjer og roer seg ikke før jeg har brukt slettetang på det – allikevel er dette noe jeg gjør kanskje to ganger i måneden. Jeg går i T-skjorter for første gang på mange år. Jeg bruker skjørt når det er varmt – til tross for at jeg ikke har beina jeg en gang tenkte jeg aldri kunne gå med bare uten strømpebukser på. Jeg har streker på rumpa når jeg går, og puppene mine ser ikke det minste ut som Linni Meiser sine. Men jeg er fornøyd. 

Hadde noen sagt til meg dette for 8 år siden – at jeg skulle være fornøyd med kroppen og utseendet mitt akkurat som det er så hadde jeg vært svært skeptisk. Jeg kunne dristet meg til å tro på at jeg kanskje taklet det, i beste fall. Men vet dere, jeg er fornøyd. Jeg vet at noen kanskje ser på meg og dømmer meg, men hva gjør vel det? Jeg lever et liv hvor jeg kan fokusere på noe annet. Fokuset mitt er ikke på de grønne øynene mine eller det myke håret mitt – men jeg ser likevel hvor pent øynene popper fram med øyenskygge og mascara, og hvor fint håret legger seg over ryggen. Jeg setter pris på de ulike delene av meg, de jeg er født med. 

Noen ganger sporer jeg så klart av jeg og – burde jeg gå ned i vekt? burde jeg trene meg til litt fastere ditt og datt? – fylle på med restylane igjen, ta på meg falske vipper?.. så kommer jeg på at jeg har bedre ting å bruke pengene mine på, og at jeg heller burde gå inn i meg selv og finne ut hva som egentlig er problemet. For jeg har jo strengt tatt veldig få problemer i livet, og de få jeg har er vel også noe som bør fikses opp i før jeg går så dramatisk til verks at jeg legger meg på operasjonsbordet eller presser meg ned i vekt igjen. Dårlig selvtillit er noe mange har, og som jeg forstår at de har. Jeg har jo hatt, og har til tider dårlig selvtillit jeg og. 

Hele denne diskusjonen som pågår nå angående kroppspress og operasjoner og rabattkoder på ditt og datt – jeg skjønner problemet samfunnet har. Jeg skjønner også problemet til – la oss si en viss frøken Raad. Som gang på gang har skrevet om sitt tidligere liv, som slitt med spiseforstyrrelser, fikset på ditt og datt. Tror dere hun har vært mye fornøyd gjennom ungdomsårene? Det kan virke for meg som at hun ikke fant lykken, eller seg selv helt før hun hadde gått dramatisk til verks, og har man operert så har man operert. Og der var en kinky situasjon. Lyver man om at man har operert setter man urealistiske standarer. Er man åpen om det, er det nesten det samme som å oppfordre til det – si det er greit. Hvor mange unge tar ikke den dag i dag silikon? Hvor mange angrer på det? Jeg forstår ikke hvorfor vi skal angripe de som har vært så usikre og likt seg selv så lite at de har kommet til bristepunktet. Jeg skjønner hvilket budskap det sender til unge når man er influencer, for det sier noe om at det er greit, en fin vei til å bli fornøyd med seg selv. Men man kan jo spørre seg hvor mange som virkelig ble fornøyde. Unge ser kanskje ikke dette, men da er det vår jobb å formidle det til dem. Å være det du (eller andre eventuelt) anser som pen gjør deg ikke lykkelig. Det er helt umulig å være hundre prosent fornøyd om utseendet er alt man tenker på. Det garanterer jeg. 

Å bli fornøyd med seg selv og livet man lever noe som burde vært et fag i skolen omtrent. Hvordan se egne kvaliteter, forbi kropp og forbi utseende. Hvordan se verdien i interesser istedet for det fysiske.Fotballmusklene mine er ikke idealet – men hvis jeg må sparke for å forsvare meg fra uheldige situasjoner kommer de mer til hjelp enn om jeg hadde bein uten muskler. Vi er en generasjon som er ekstremt selvopptatte. Jeg kan ikke si jeg er noe bedre, for jeg poster en haug bilder jeg og. Ønsker bekreftelse. Skulle jeg ønske jeg ikke trengte det? Ja. Trenger jeg det like mye som jeg gjorde for 4 år siden? Nei. Det betyr at noe likevel har forandret seg. Dersom noen den dag i dag spør meg om det var verdt det å ta restylane i leppene, er svaret mitt nei. Hvor mange tusen kroner hadde jeg hatt til å kjøpe drømmeleiligheten, eller lage meg et bibliotek som i skjønnheten og udyret (ja, det er en drøm) dersom jeg ikke hadde vært så jævlig selvopptatt og opptatt av andres meninger da jeg var mindre? Mer enn nok, antageligvis. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Jeg vil påpeke det usikre påsatt hår og lange vipper utstråler. Smilende bilder, men det er lett å se gjennom. Det fins mange millioner mennesker som daglig poster sine beste smil i håp om å gi en illusjon av å være flott. Ser andre bilde av deg og synes du er pen, så er du jo det. Selv om du i etterkant bruker flere timer på å fundere på om det virkelig var så fint som du trodde. Om andre stopper opp og beundrer deg, akkurat som du stopper opp for å beundre andre. En vond sirkel. Men samtidig er det kanskje noe alle må igjennom? Da jeg var 14 år og mamma fortalte meg at jeg kom til å angre om jeg tok silikon og blomstertatovering trodde jeg henne ikke for fem flate øre. Jeg hadde jo sett hvor fint det var. 
Mamma, den dag i dag stoler jeg fullt og helt på hva du sier. Hadde jeg hørt på deg litt tidligere hadde kanskje håret mitt vært naturlig langt og lysebrunt på konfirmasjonsbildene mine, og jeg hadde kanskje ikke skjemtes over øyeblikkene jeg prøvde å ligne Lene Alexandras glory days på en prikk. Ikke at det er noe galt, hun har jo vært seg selv. Men de menneskene der er jo ikke meg, og det er synd det tok meg så lang tid å finne ut. Jeg skulle ønske jeg kunne snakket med hver eneste tenåring i dette landet i håp om at de skal innse poenget mitt – at det ikke skal klinikker og botoxsprøyter til før de liker livet sitt. 

BALSAMMETODEN

 

Forrige uke postet jeg et bilde på instagram hvor jeg viste fram håret etter nesten en uke uten vask – dette kan jeg gjøre fordi jeg har kuttet ut shampo helt! Jeg småtittet på en svensk blogger for en stund siden som kom med tips om hvordan man kunne ”resette”  håret og få tilbake den naturlige glansen og sunnheten. 

Mitt hår har vært samme lengden i fire år nå, til tross for at jeg ikke har klippet mye. Jeg har jo gått frisørlinja og vet hvordan jeg bør behandle håret – klippe det jevnlig, kure det ofte, ikke bruke for mye varme…etc. Vel, jeg har gjort det i flere år uten at det har utgjort stor forskjell. Mange tusen på dyre hårprodukter, minimalt med hårspray og slikt – men fortsatt ble ikke håret mitt noe lengre. Når håret vokste en cm, brakk det samtidig av en cm i tuppene. 

Det skal sies at jeg har vært fæl på slettetanga også gjennom årene. En veldig god slettetang fra GHD, med bruk av varmebeskyttende samtidig. Men håret har altså blitt slitt og ødelagt likevel. 

Jeg har alltid hatt veldig tynne hårstrå som legger seg lett etter krølltang/slettetang. Håret mitt har sett utrolig sunt ut med hjelp av slettetang og mengder med balsam igjennom disse årene – men det har absolutt ikke vært sunt. Jeg fikk nyss om balsammetoden og bestemte meg for å prøve – og til nå har det virket kjempebra! Håret mitt har vokst på kort tid, det brekker ikke av like lett og jeg kan gå lenge av gangen uten å vaske det fordi det rett å slett ikke blir fett. 

 

Så, hva er balsammetoden?

I omtrent alle produkter på markedet brukes parabener, sulfater og silikon. Parabener er konserveringsmidler og brukes for å øke holdbarheten og for stoppe bakterievekst (som jo er fint det), men det er også diskutert om dette kan være farlig i store mengder (jeg ville ikke vært så redd for dette, det er nemlig parabener i både matvarer og annen kosmetikk) – men det skader nok ikke at produkter er uten. For hårets del, når det kommer til sunnhet er det de to neste som er viktige å fjerne. Sulfat er ganske sterkt og ment for å rengjøre og fjerne olje og smuss fra håret- men etterlater ofte både hår og hodebunn ekstremt tørr. Det er også sulfatet som gjør at det skummer når man vasker håret.  
Etter å ha vasket håret med sulfater, som gjør det tørt – så må skjelllagene lukkes og håret må tilføyes noe for å få glans og mykhet tilbake. Derfor er det ofte også tilsatt silikoner og mineraloljer i både shampo og balsam. Det som er dumt med disse er at de skaper en illusjon av sunt og glansfullt hår, mens det de egentlig gjør er å lage en ”hinne” over hårstråene slik at håret ser sunt ut til tross for at det er tørt og skadet. Det vi gjør er altså å rense bort naturlige oljer i håret og erstatte dem med kunstige. Disse hinnene vil også kunne dra til seg mer skitt og olje fra omgivelser, og håret vil trenges å vaskes oftere – og dess oftere vi vasker håret, dess mer oljer produserer hodebunnen (som forsåvidt er bra, bortsett fra at vi manisk fjerner dem fordi håret plutselig ser fett ut). 

 

Balsammetoden handler basically om å kutte ut disse kjemikaliene og la håret bygge opp en naturlig oljebase igjen, for dermed å kunne reparere seg selv. Man kutter ut shampo helt, og vasker håret med balsam istedet. En balsam uten kjemikalier. For å starte bør man bruke en ”renseshampo” for å fjerne produkt som ligger igjen i håret. Dette gjorde ikke jeg før jeg startet, rett å slett fordi jeg aldri bruker hårprodukter annet enn shampo og balsam for tiden. Jeg kuttet dermed ganske med en gang, og startet å bruke denne balsamen:


Denne kjøpte jeg hovedsakelig fordi den var på salg, for den er ganske dyr til å være butikk-balsam sånn egentlig. Men igjen så sparer man en del på å droppe shampoo og produkter, så man kan jo se selv om den er verdt det. Det er ihvertfall en god del alternativer!

Den balsamen de fleste som bruker denne metoden bruker er nemlig COOP sin. Den koster vel noe sånt som 11 kroner, og er helt fri for alt av slikt. Det eneste minuset med denne for min del er at den ikke lukter så veldig godt, men det er veldig mulig jeg kjøper den neste gang. 

For min del har jeg veldig brusete hår naturlig, så den største forandringen ser jeg når jeg har samlet håret i en hestehale en stund og småhår har lagt seg i form – da ser jeg tydelig hvor mye sunnere håret har blitt. Jeg har enda ikke prøvd å bruke slettetang, så nå er jeg vel på fjerde uka uten – hurra. Regner med det blir noen ganger iløpet av sommeren, men nå er jo egentlig en perfekt tid for å la håret hvile fra slikt. Dette er så klart positivt, men jeg tror det mest positive for min del er at håret mitt bruker dobbelt så lang tid på å bli fett i hodebunnen. Det var en periode for litt siden hvor jeg hadde vaska håret så ofte (i og med at jeg jobber på kjøkken med stekeos dagen lang) at det omtrent var fett igjen til neste morgen. Nå er det ikke sånn! 

 

Jeg tenker å oppdatere etter sommeren på hvordan det har påvirket lengden på håret osv, men til nå er dette erfaringen min :- ) 

Solfylte dager og blodprøvesvar

God kveld, mine kjære lesere!

I dag har jeg hatt en skikkelig lat dag, jeg har faktisk bare vært ute EN gang – og det var for å gå til butikken. Dette er veldig ulikt meg, for jeg har et behov for å gjøre et eller annet iløpet av dagen for å føle at dagen har hatt mening. Rart, men sånn fungerer jeg. Jeg får utrolig dårlig samvittighet av å sitte inne når sola skinner spesielt. I dag var første dagen på to uker jeg ikke har jobbet eller hatt legetime, så jeg brukte faktisk dagen på å sove lenge, lese en av de 20 nye bøkene jeg har kjøpt den siste uken (akkurat nå leser jeg det siste barnet av John Hart. Til nå veldig bra! Jeg leste halve før idag, og klarte ikke legge den fra meg for den var så spennende), og jeg har dusjet og sett serie med Alexander etter han kom hjem fra jobb. Det har vært så deilig! 

Det siste halvåret har jeg følt meg skikkelig sliten, hovedsakelig på dager jeg har vært på jobb og gått til og fra – så jeg har ikke egentlig tenkt så mye over det. Jeg har derimot hatt et stort behov for å sove når jeg kommer hjem fra jobb, eller sove lenge på dagen og får slettes ikke sove når jeg legger meg på kvelden. Jeg har hatt en ekkel følelse på at det er noe galt i kroppen, og med min historie hvor jeg har hatt både svake leverprøver og lavt stoffskifte etter spiseforstyrrelsen følte jeg jeg måtte ta en sjekk forrige uke. Denne uken kom svarene, og ikke overraskende hadde jeg lave verdier av både vitamin D og jern i kroppen, i tillegg til at et av stoffskiftehormonene lå i nedre sjikt av referansenivå – så det er faktisk ikke rart jeg har sliten og trøtt. Nå har jeg startet på jerntabletter og tar samtidig multivitaminer som jeg håper skal hjelpe litt på. Vi spiser ærlig talt ikke så mye rødt kjøtt, og i det siste har det gått lite i leverpostei på brødskiva også – så det er vel egentlig ikke så rart. Uansett, det skal bli deilig å komme opp i normalnivå å kjenne meg litt mer normal. Det er jo mange som går på jobb og drar på trening senere på dagen – noe jeg ikke har sjans til å gjøre. Men så har jo jeg også en ganske fysisk jobb. Men ja, vi får se hvordan det blir, kanskje jeg i det minste slipper den daglige luren. 

Ellers har jeg en uke igjen på jobb før jeg reiser til Oslo til noen venninner, noe jeg gleder meg kjempemye til! Det er så lenge siden jeg har sett dem, og det skal bli så fint å henge med dem igjen! Det eneste kjipe er at A må være her å jobbe i hele sommer. Men det blir nok litt deilig for A å få litt tid alene her også, vi har så liten leilighet at om noen av oss skal ha flere venner på besøk mens den andre er her må den ene være på rommet.. hehe. 

 

Vel, i morgen er det tilbake på jobb tidlig – deretter skal jeg bruke resten av helga på å lese :- ) Ellers tenkte jeg fortelle dere om noe nytt jeg har testet ut for håret imorgen etter jobb, så dere får følge med for det!

Hva skal jeg i sommer?

God kveld (natt) dere! Nå er det atter en gang noen dager siden sist, jeg har vært ubrukelig på å skrive i det siste. Jeg har likevel brukt dagene godt, jeg har først og fremst levert alle tre oppgavene til mappeeksamen min – noe som var latterlig godt å bare få av skuldrene. Nå er jeg veldig spent på å få de tilbake i slutten av måneden! Jeg har lagt ned mye arbeid, og det er tre av fagene som interesserer meg mest, så jeg håper virkelig jeg har truffet. Siste uken har jeg jobbet på Jordbærpikene hver dag utenom tirsdag da jeg var til legen. Jeg dro for å sjekke opp diverse, jeg gjør som regel det et par ganger i året. Som jeg har nevnt før skjedde det mye skummelt med kroppen min da jeg hadde anoreksi, og mange av plagene satt igjen lenge etter jeg hadde kommet opp i vekt igjen. De siste gangene jeg har tatt blodprøver har det kun vært vitamin D- nivået som har vært lavt, noe jeg er veldig glad for. Jeg hadde skumle leververdier en god periode, i tillegg til at jeg hadde en del problemer med østrogennivåene i kroppen (TSH og T3 som det så fint heter, som også kan kobles til lavt stoffskifte). Jeg er kjemperedd for at noen av disse verdiene skal synke igjen, så derfor liker jeg å sjekke. I tillegg er jeg, og har alltid vært plaget med astma. Jeg har ikke følt at jeg har trengt medisin i lengre periode før i år, og i kombinasjon med ekstremt pollenfylte dager har jeg hatt skikkelig problemer med å puste. Jeg fikk da medisin som har hjulpet utrolig mye – plutselig fikk jeg sove og var ikke så ufattelig sliten hele dagen. Deilig å gå til sommerferie nyladet energi. 

Jeg har fått tatt fatt på gamle interesser de siste dagene – jeg tar franskkurs på nett for å ”børste av” mine gamle fransk-evner. Jeg tok fransk på ungdomsskolen, men var ikke så veldig gira. Likevel husker jeg mye, og det er et språk jeg alltid har hatt lyst å kunne snakke. Så nå blir det! Jeg har kjøpt med 5 nye bøker som jeg storgleder meg til å lese, og jeg tenker jeg skal bruke mye tid på å male fremover. Jeg får sånn fred inni meg når jeg holder på meg slikt, går inn i en helt egen verden. Ellers har jeg begynt å se på en serie som heter trafficking på netflix, som viser seg å være utrolig interessant. Om du liker dokumentarer anbefales denne!

I sommer har jeg ellers ikke så mange planer. Alexander fikk seg ny jobb, og det endret planene våre mye. Jeg hadde egentlig søkt meg fri fra midten av juni til starten av juli, men så ble det slik at vi blir her istedet. Jeg skal altså for det meste jobbe i sommer, noe som er ganske greit. Mine store høydepunkter blir en tur til Oslo i slutten av måneden for å besøkene noen venninner, så skal jeg til Bodø i slutten av Juli for å jobbe (og delta) på Oppturfestivalen. Gøy! 
Forhåpentligvis får vi tatt oss en tur utenlands til høsten :- )

Har dere noen fine planer i sommer? Noen som skal til varmen? ♥ 

Dette må jeg lære i sommer

Hoii, her er det knallsommer dere! Skikkelig idyllisk. Jeg pleier å si at når det er varmere ute enn inne, da er det sommer. (Og vel, da jeg før som frysepinne kunne finne på å ha 23-24 grader inne, vel, da var det ihvertfall sommer når varmen ute slo til!). Jeg elsker at det er så varmt og godt, og jeg utnytter hver dag til å få gått en tur. Det roer sjela mi så innmari å bare tråkke rundt i sola, så den turen det er å gå fra meg til jobb er ypperlig. Det tar rundt 20-30 minutter og er en skikkelig fin tur bortover Lade. Forskjellige veier kan jeg ta også! 

Forrige uke hadde jeg skoleuke, da hadde vi etterarbeid av praksis og fikk etterhvert tilbake praksisrapport (som jeg stod på – hurra!). Vi hadde skikkelige kosedager på skolen med mye gruppearbeid og veldig lite obligatorisk tilstedeværelse, som jo er helt greit når gradestokken er oppå 20-tallet. Siste dagen dro vi i Rotvollfjæra – her har jeg aldri vært før, men altså! hit skal jeg tilbake. For et nydelig sted!!

I november har vi eksamen i naturfag – hvor vi skal kunne klare å svare  riktig på en haug bilder av ulike arter i naturen. Det er mest snakk om planter, noe jeg er heeelt udugelig på. Jeg ser ikke forskjell på en hestehov og en løvetann – og jeg kan ihvertfall ikke se hvilken art noe er ut fra bladene deres. Vi må også kunne ulike typer tang, skjell, bløtdyr og insekter… og vel, det er superinteressant for meg, rett og slett fordi jeg er så dårlig på det. Før eksamen skal vi imidlertid levere inn et arbeidskrav hvor vi skal samle inn 30 godkjente (ergo jeg bør vel ta sikte på 60..) arter og presse dem til en samling. Her får jeg nok virkelig utfordret meg! Jeg må begynne å pugge og plukke nå i sommer – desverre er jo jeg en skikkelig byjente som er så lite vant med skogen at jeg ikke vet hvor jeg bør gå her engang. Det som kan være en stor fordel for meg er at jeg er mer redd måser og andre fugler enn noen insekter, så sånn sett er jo skogen ideell. 

 

Ellers har jeg levert inn 2/3 eksamener, og jeg føler jeg ligger godt ann. Vi blir hovedsakelig i Trondheim i sommer på grunn av jobb på begge to – noe som er litt dumt da jeg elsker både Halden og Bodø og skulle ønske vi kunne dra dit og kose oss. Men det blir vel etterhvert! Jeg skal på noen turer alene da, blant annet bestilte jeg meg tur til oslo om noen uker for å besøke min kjære jentegjeng fra Orlando ♥ Jeg gleder meg!!

 

Dette er det eneste bildet jeg har å dele av meg selv for tiden – dette skulle være en hel serie av bilder, men jeg kan kun bruke dette fordi resten er aaalt for vulgære. Denne bodyen skriker Pamela, og det å se den forfra er ikke noe bedre. Det har også A lagt merke til, og jeg har omtrent 20 ansiktløse bilder fra denne seansen. Bare sånn for gøy liksom. Vel, det blir nok mye mer og bedre blogging framover, nå er det jo SNART SOMMER!

Filmanbefalning: LION

Vet dere, jeg har lenge hatt en greie hvor jeg kun ser på filmer jeg har sett før. Jeg elsker som mange vet Disney, og det går ekstremt mye i Vaiana, Frost og skjønnheten og udyret her hjemme. Når til og med Alexander kan alle sangene og replikkene fra filmene utenom, da sier det seg selv at det er ganske ille. Da jeg var hjemme sist måtte jeg omtrent kranlge med ungene for å få se Frost istedet for baby boss eller trolls. Altså! Jeg er slik med ”voksne” filmer også, og jeg har sett veldig mange av de store klassikerne som jeg vil betegne som verdt å se. Og når jeg har sett så mange bra, så blir det til at jeg heller ser dem igjen enn å sette på nye filmer og risikere å kaste bort tiden.. helt teit er det! 

 

På fredag lette jeg igjennom både viaplay, sumo og netflix etter en ny film jeg kunne se. Jeg satt seriøst i en time og lette, og fram til slutt fram til en film jeg har sett på mange ganger og hatt lyst til å se. Jeg hoppet i det og satte den på, og vet dere – jeg var fanget fra første minutt. For meg er en god film en film som får deg til å både le og gråte, som rører deg skikkelig og som du kan leve deg inn i. Denne filmen skildrer hendelser og mennesker så godt at jeg satt igjen med tusen inntrykk!

Filmen jeg snakker om er LION, og den handler om en liten Indisk gutt som på et vis havner på et tog og kjører i flere dager bort fra familien sin som ikke aner hvor han er, samtidig som han ikke aner hvor han er fra. Familien er også uten mulighet til å lete gjennom aviser eller nyheter. Gutten blir adoptert og ender opp på en annet kontinent, og vokser opp her før han finner ut at han må finne igjen familien sin. Filmen er så rørende at jeg gråt ca 50% av hele greia. Samtidig var den utrolig fin!

Denne anbefaler jeg på det sterkeste :- ) 

Dette er så interessant

Noe mange kanskje ikke vet om meg er at jeg ELSKER å titte på youtube – men det er ikke the average sminkevideoer eller talkshows jeg ser på.. Jeg vikler meg veeldig ofte inn på corny greier. Og i det siste har jeg blitt helt avhengig av å se på Coyote Peterson. Hvis du ikke vet hvem dette er (det gjorde ikke jeg heller, før jeg plutselig hadde sett 10 videoer på rad av denne typen) så er det en typ dyreekspert som reiser rundt i jungelen og filmer seg selv bli bitt av ulike insekter og andre dyr. Han kan altså mye om disse på forhånd og vet såppass at han ikke dør av det, men det er ”don’t try this at home”factor  som bare det. Jeg kom inn på dette da jeg leste en artikkel om en veps som var kommet til Norge som visstnok skulle stikke godt fra seg. 

Jeg gikk så inn og så på Coyote bli stukket. Og det som skjer i hver video er at han helt til slutt presenterer en ny art som visstnok skal være ENDA verre enn den han gjør. Og sånn fortsetter det opp mot verdens ”vondeste” bitt/stikk. Og det er dødsinteressant! Jeg har lært tonnevis av å se på disse videoene, og jeg blir så revet med at jeg blir svett på hans vegne. Altså, jeg anbefaler å ta en titt om du synes slikt er litt kult!

                                

Det var da dagens tips. Nå skal jeg skrive videre på eksamen min i Religion :- )

 

 

GØrninger i kommentarfelt

En av mine store hobbyer er å lese kommentarfelt og diskusjonsforum. Jeg er i overkant interessert i nyheter og saker dekket av media, og leser VG og diverse aviser flere ganger iløpet av dagen. En liten funfact er at VG faktisk er den første siden jeg går inn på når jeg logger på pcen, rett før mailen min. 

Jeg er ikke akkurat ukjent med snapchat-plattformen, og jeg deler en god del av livet mitt der. Veldig ofte er det humoristiske ting rundt meg selv, jeg tar meg selv veldig lite høytidelig og blir sjelden flau. Før idag delte jeg noe jeg ikke gjør så veldig ofte – jeg hang ut en fyr jeg leste kommentarene til i kommentarfeltet på VG. Disse kommentarene var blant annet på en artikkel om uønskede jentebarn i India. Dette er en sak som treffer meg, som bryr meg så mye om barn som jeg gjør, midt i hjertet. Artikkelen handlet om at det ikke kun er snakk om aborter, men også barn som vokser opp i vanskjørsel og dør før de blir 5. Jeg klarer omtrent ikke lese om slikt uten å sitte med tårer i øynene, jeg tenker på alle de små barna jeg kjenner, og for meg er barn de mest uskyldige skapningene i hele verden. Her presterte da denne typen å si at ”alle monner drar”. Kommentaren hans hadde perspektiver i starten som var greie, han synes apartheid-kastesystemet var forkastelig (så bra, så klart er det det), men den siste delen der gjorde at jeg fikk skikkelig vondt i magen. Og bedre ble det ikke da jeg kom inn på en artikkel om ei som hadde blitt voldtatt av en svensk programleder, og han her kommenterte at ”han er allerede dømt ja!” Altså?? 
 

Jeg gikk da inn på denne fyrens facebookside for å sjekke ut hvem dette mennesket med så store meninger var. Vel, det som møtte meg var intet annet enn de andre femti netttrollene jeg har entret sine sider – helt tom og privat. Well. Jeg synes det er interessant å lese i kommentarfelt, for det er så sjukt mange forskjellige mennesker som dukker opp her. Og jeg tenker med en gang på hvordan det ser ut der de sitter å skriver, om det er et stort lyst kontor eller en mørk liten kjeller. Jeg dømmer kanskje litt? Ser jeg kommentarer med skrivefeil klarer jeg ikke ta det som står serriøst. Om jeg ser kommentarer som inneholder diskriminerende ord eller meninger irriterer det meg. Jeg skal innrømme at jeg ofte lar meg provosere. Og idag lot jeg meg provosere så mye at jeg la ut en hel snapstory om denne fyren, med fullt navn. Det har ikke så mye å si, for jeg har ikke flere tusen følgere på snapchat – men jeg har en del – og det er ikke sikkert han fortjente det. Men altså, hvorfor skal man kommentere når man har meninger man VET vil skape diskusjoner? for gøy? Enlighten me. 

 


Hadde ikke så veldig mange relaterte bilder, så her er et av meg når jeg tydeligvis ikke nettopp har vært å kikka i kommentarfeltet på VG.