Skrevet: 21.07.2017 10:15 ©Lena Ludvigsen


Da jeg startet på skolen for et år siden var det mest fordi jeg var for sent ute til å søke på 1- opptak da jeg kom hjem fra USA og måtte ta en restplass for å bo her i Trondheim og studere - Jeg hadde et par valg, og barnehagelærer er noe jeg flere ganger har vurdert, så da ble valget ganske enkelt. Jeg har alltid vært glad i barn, og det ligger så naturlig for meg å ta vare på dem og jeg synes det er utrolig givende. 

 


Ingenting på denne jord betyr mer for meg enn mine små 

Da jeg startet på skolen gikk det raskt fra å være herlig å være med barn til å være herlig å lære om barn. Det er så fascinerende, utviklingen - hvor unike hvert barn er. Da slutten av første halvår var gått hadde jeg funnet ut at dette var feltet jeg ville jobbe innenfor, med sikkerhet. På dette tidspunktet hadde vi gått igjennom barns utvikling gjennom lek, lekens nytteverdi og egenverdi - og vi hadde begynt å nærme oss inn på motorisk og språklig utvikling. 

Andre semester gikk vi mer inn på psykologien, og her er det jeg virkelig fikk opp øynene for hva jeg brenner for innenfor faget. Alle bøkene innenfor psykologien kjenner jeg gir meg så mye, og jeg vil bare lese mer, lære mer. Spesialpedagogikk er det jeg vil lære om, og det er spesialpedagog jeg skal bli. Disse enda mer unike tilfellene hvor et barn kanskje ikke utvikler seg så raskt på ulike områder. Nå snakker jeg ikke om at alle barn skal utvikle seg etter akkurat samme mål, som om alle var like - for alle har ulike bakgrunner og utgangspunkt. Men de tilfellene hvor det går forbi å være ''litt tregere'' til å bli et problem for barnet når det kommer til sosial kontakt og det å passe inn i samfunnet, som igjen er en viktig del av å føle seg til rette i et samfunn. Det å jobbe med disse tilfellene, og kanskje komme fram til grunnene til at det er slik er noe som interesserer meg. 

Over til dystrere emne - noen ganger er det slik at barn sliter med ulike konktaktmessige forhold fordi de har hatt det vanskelig hjemme. Så mange som 1 av 4 barn blir mishandlet i hjemmet, og jeg har til og med hørt saker hvor barn har blitt forgrepet seg på i barnehager. Dette er noe som gjør meg både trist og opprørt, og det treffer meg skikkelig hardt i magen hvordan noen kan gjøre slikt mot uskyldige små barn. BARN. Når jeg hører om disse sakene vil jeg helst lukke ørene og late som det ikke skjer - men det skjer, og jeg vil bruke en makt jeg har som voksen til å kunne forebygge dette. Det er noe jeg brenner for.
Det kan være hvem som helst, det finnes så mange syke mennesker i denne verdenen. Det er nok mørketall på dette platå også, nettopp fordi det er knyttet opp mot skam og skyld. Det bør ikke være det for de dette skjer med, og jeg skulle ønske verden var slik at dette ikke forblir tabu temaer, men at det går ann å snakke - både voksne og voksne og voknse og barn. For å forhindre må vi vite. Og for å vite må alle åpne øynene for at dette er et stort, mørkt og absolutt svært problem i verden. 

Jeg anbefaler også alle å lese denne artikkelen som læreren min fra i fjor har skrevet om barn og seksualitet. 
http://barnehage.no/helse/2016/02/hvordan-kan-barn-fortelle-om-seksuelle-overgrep-nar-kropp-er-et-tabu/ 



1 Comments on "Visste du at hvert 4 barn opplever overgrep?"



Comments

anon

Harsh statistic.

29.07.2017, kl.18:19 URL:

Legg igjen en hilsen



Navn:


Mail:


Bloggadresse:


Din kommentar:


hits