hits
  • 10.12.2017, 17:39

A på eksamen og julestress


Er det lov å skryte makeløst av seg selv på bloggen, eller er det litt sånn jantelov? Vel, jeg skal ikke skryte på meg at jeg er veldig god i drama/musikk, men jeg og gruppa mi klarte jammen å klatre oss opp til en A på gruppeeksamen her til dagen likevel. Ingen kunne spille instrumenter, ingen hadde dramafaglig bakgrunn - men jammen fikk vi med oss barna på forestillingen vår. Jeg tror det var mye det som heiset karakteren;-) Dette var jo ikke en eksamen hvor vi skulle vise hvor flinke skuespillere vi er, men hvor gode formidlere vi er for barna. Uansett, det var en skikkelig opptur, noe jeg absolutt ikke hadde forventet :-) Vi skal også få enda en karakter på praktisk kunsteksamen hvor snittet av disse to gir den endelige karakteren i faget...så det er jeg smånervøs for. Det er nemlig ikke sjans i havet for at det blir A det og, så jeg håper egentlig bare på en B slik at jeg ender opp med A i snitt ♥ 


I dag er dagen litt mer nedtur, jeg ble akutt dårlig etter jobb igår og har vært i elendig form i hele natt. Derfor ble det ikke noe jobb på meg idag, og mest sannsynlig ikke imorgen heller.. Jeg håper virkelig jeg er bedre til tirsdag, for de to neste dagene er de jeg har planlagt å brukte på å få ferdig ALT til jul. Altså, kjøpte julegaver, pakke inn, sende, pynte her hjemme, lage pepperkakehus...få julestemning (for altså, hvor er den blitt av i år? :- ( ) også jobber jeg hele helga - så reiser vi hjem for juleferie på tirsdag. Det skal bli så deilig! Jeg kjenner jeg gleder meg ufattelig mye, både til å komme hjem til Halden og hjem til Bodø ♥ 

Uansett, idag er det lite å få gjort. Dagen er nesten ferdig, og det eneste jeg har gjort er å se serie å spise litt potetgull iblant. A øver som en gal til sine siste eksamener og er på skolen omtrent hver dag, så da får jeg bare sitte her å synes synd i meg selv alene.. eller, alene er jeg vel ikke - jeg har tross alt både Kim, Khloe, Kourtney, Kris, Kylie og Kendall til å underholde meg :- D

  • 06.12.2017, 23:31

Endelig ''ferie''!


HEI!! det er så lenge siden jeg har skrevet her, og det er rett å slett fordi jeg ikke har hatt tid. Hva, hvordan kan man ikke ha tid til å slenge inn et par ord på en nettside på kveldstid? Vel, jo, tid har jeg kanskje hatt - men når man sitter med 3 eksamensoppgaver og 3 arbeidskrav oppe på pcen til en hver tid med en kort tidsfrist - og du må gjøre det UTENOM de mange timene på jobb hver dag, vel.. da får du dårlig samvittighet om du ikke bruker all tilgjengelig tid på oppgavene. Jeg har hatt så mye å gjøre med skolen, og det har helt ærlig krevd så mye av hodet mitt at bloggen har blitt helt bortprioritert (Jeg tror ikke det er et ord, men dere skjønner tegninga). 

Vi har som sagt hatt flere arbeidskrav i forkant av skoleuka nå, og ALT kom liksom på en gang.. så jeg har stressa. Jeg stressa faktisk så mye med å få inn første innlevering at jeg fikk IKKE godkjent. Da er det ille, og dette gjorde meg enda mer stresset for alt annet arbeid. Forrige uke hadde jeg faktisk både disse tre eksamenen i kunstfag i tillegg til skole 8-4 og jobb 4-9 HVER dag. Så det ble laaange dager, og jeg fatter ikke hvordan jeg kom igjennom det. Men det gjorde jeg, og jeg er nå HELT ferdig med eksamener for dette semesteret. Vi hadde to innleveringer på mappeeksamen, en bildebok for barn vi hadde laget selv, og en brodert brosje med tema forest friends. Det var så gøy å holde på med! Men vi får se hvordan resultatet ble for sensor. kanskje jeg deler arbeidet dersom jeg får en grei karakter;-) 

Ellers hadde vi tredagers dramaeksamen nå denne uka. Vi fikk utdelt to impulser på fredag (inspirasjon til tema etc) som vi skulle jobbe ut fra, og vi skulle sette sammen en dramaforestilling for en gruppe barn. Idag (onsdag) var det ut i ilden, og vi hadde barn på besøk til skolen for å se dette. Vi hadde impulsene ''inne i fjellet var der en stein'', ''fiolett'' og ''klang''. Dette lagde vi altså en forestilling rundt, hvor vi var små fiolette troll som plukket glitrende diamantstener med lyd i og fant en svær glitrende sten som vi til slutt med sang og klang måtte rive ut av et fjell. Kjempegøy oppgave, og jeg tror gjennomføringen gikk greit. Veldig godt å være ferdig iallefall, for her gikk jeg ekstremt ut av komfortsona!




hhaha lol dette må være det skumleste bildet tatt av meg noen sinne? don't show this to ur kids



Nå har jeg dusjet ut galskapen og sitter å håper det har gått ordentlig ut. Lille er jo forsåvidt en adventsfarge, men jeg tror ikke jeg har lyst til å gå rundt som et adventslys på jobb de neste dagene. For ja, fra imorgen av er det jobb helt fram til vi reiser hjem til jul. Vi skal feire førjul og julaften i Halden som i fjor, så drar vi til Bodøby i romjula og feirer nyttår der. Fin ordning! Kjenner jeg er skikkelig i juleferiemodus nå, så de neste ukene kan egentlig bare gå forbi. Jeg skal prøve få unna litt gavehandel og julebaking - også håper jeg jeg får tid til å lage pepperkakehus. Det er ikke helt det samme uten ungene, men jeg elsker å sitte pusle med sånt til julemusikk. Jeg elsker jul og hele stemningen rundt jul, så dette er en skikkelig fin måned for min del. Jeg kjenner det på humøret!

  • 12.11.2017, 14:12

Årets julebord!


God morgen! Eller, god ettermiddag er det vel mamma ville sagt. Jeg våknet for en halvtime siden, noe som egentlig er helt innafor på en søndag. Igår var det julebord med jobben - noe jeg i forveien hadde vært så redd for å ikke få vært med på siden jeg har ligget med influensa hele uka. Jeg sa til meg selv at hvis jeg kom meg igjennom dagen på jobb igår så skulle jeg klare å kave meg på julebord og. Jeg hadde ikke feber da jeg våknet og følte meg ganske pigg - så jeg tenkte at så lenge jeg holdt meg unna all matproduksjon og heller ryddet meste av dagen så ville det gå fint. Jeg gikk rundt med konstant dott og vondt i ørene i hele går da, så det må ha vært utrolig irriterende å snakke med meg. For det første hører jeg ikke hva jeg selv sier ordentlig, og heller ikke helt hva andre sier. Men dagen gikk unna og jeg rasket hjem og fikset meg til vors.

Jeg er utrolig glad jeg kom meg, for julebord er alltid koselig. Vi var en gjeng som ble sittende til rundt ett, så skulle vi vel egentlig på byen, men jeg er rimelig glad det ikke ble det. Jeg er fortsatt i litt merkelig form idag kjenner jeg, så det ville nok gjort ting mye verre å ta den enda mer ut. Det ble konsumert nok enheter igår, for å si det sånn. Og når man er litt syk, har spist og sovet litt lite hele uka så går det fort til hodet! Men heldigvis ble nå kvelden en suksess, jeg måtte ikke gå hjem fordi jeg følte meg så dårlig heller, noe jeg var veldig redd for på forhånd. 

Uansett, vi var på AIsuma her i Trondheim, jeg har aldri vært der før - men det er omtrent 200 meter å gå fra huset vårt, noe som passet meg perfekt da vi skulle dra inatt. Vi spiste treretters med frøyalaks og ertepure til forrett, det møreste og beste kjøttet jeg har spist på .. noensinne? til hovedrett og en litt annerledes ostekake til dessert. SÅ godt! Så å være litt i slapp-modus idag er helt verdt det. 

 











         

 

N A M

 

Nå har jeg nettopp spist vårruller og hvitløksbrød til frokost. Jeg er så lei av rundstykker og brød så da blir det full raiding av skap for å finne ut hva vi kan lage som ikke er det, og da ble det superdigg frokost idag altså. Dagen skal gå til å rydde litt, gjøre litt lekser og se skal vi danse. Jeg har lukket øynene for alle mulige slags kanaler som kan spoile hvem som går ut. Jeg har en sånn ekkel magefølelse på at det er Grunde som jeg heier på, men jeg gleder meg fortsatt til å se det da(!!) 

Håper dere har hatt ei fin helg   ♡

  • 09.11.2017, 20:36

Hva har Bodø som ikke Trondheim har?


Som jeg har skrevet her før kastet jeg meg i bilen og flyttet over natta en augustdag i fjor - Jeg kom faktisk inn på skola jeg hadde søkt to uker i forveien idet den startet (søndag før skoleuka) og måtte rett å slett rushe opp for å starte siden det var obligatorisk oppmøte. Jeg sa ja til den første og eneste leiligheta jeg hadde vært å sett på (noe jeg angrer så sykt på den dag idag, for den leilighetsopplevelsen der var den verste i mitt liv) og stappet alt jeg eide i min lille corolla og kjørte så det lengste jeg noen gang har kjørt i bil - helt alene. Det er nok mange som tenker - hvorfor i all verden? jeg har ikke en eneste venn i Trondheim, jeg hadde ikke hørt om Dronning maud før sommeren 2016 og Bodø har jo det meste. For å ramse opp hva Bodø har som ikke Trondheim har: 



altså. nå skal ikke jeg si disse er det eneste jeg savner med Bodø, men de er ganske så langt oppe på lista!! hva er greia med å ikke selge Tebriks sør for Bodø?? 

Som dere sikkert kan tenke dere er det mange grunner til at jeg synes Trondheim er en fin by. Noen få ting, som over her - gjør at jeg savner B-town iblandt. 
Hovedgrunnen (den eneste grunnen, i grunn) til at jeg flyttet til Trondheim var ikke noen slags bakverk til tross for at han er søt som et - men så klart var det min kjære A som skulle bo der. Jeg tok en skikkelig råsjans på forholdet vårt som var relativt fresht - men det viste seg jo å være en av de beste avgjørelsene i mitt liv. Nå sitter jeg uten drittleilighet og drittbil med en liten krets av venner rundt omkring i denne skjønne lille (svære) bartebyen og innser at det igrunn er ganske fint her. Utenom det at jeg savner tebriks da.


Dette er altså egentlig  bare min lille kampanje for å få sørligere bakerier til å produsere disse også. For det er jo helt teit å bare lage verdens beste frokostrundstykker i lille Bodø hvor frøene bare blåser av uansett. (nei, ikke stopp å lag de i Bodø heller <3) Dette er også det teiteste innlegget jeg noen gang har postet, kanskje til og med den teiteste  teksten jeg noen gang har skrevet . Jeg må tenke litt, for jeg er usikker på om det slår 8klassetentamen min hvor jeg skrev den største dramalamahistorien om ei jente som ble bitcha på og hadde en kjæreste som var utro. gjett hvor inspirasjonen til det kom fra(!) ekstremt orginalt, og den treern der så jeg komme laangt før vi fikk levert tilbake prøven. 

  • 09.11.2017, 00:42

Rolige dager med familien


Hei! Nå er det noen dager siden sist, jeg har rett å slett skrudd ned hverdagen 40 hakk og reist hjem til Bodø en tur. Jeg har mye vakter på jobb og i tillegg eksamen og skoleuken coming - så jeg har prøvd å få presset inn en liten tur hit en stund nå. Det er ikke så lenge siden jeg var hjemme, men tanken på å skulle vente helt til 27 desember med å se the kids var fæl. Andrea hadde bursdag på tirsdag og ble 20år, så da hun svarte på min ''hva ønsker du deg i bursdagsgave??'' at ''du skal komme hjem!!'', da var det klart at jeg måtte omrokkere litt og få det til å skje. Søndag formiddag tok jeg altså turen, og reiser hjem imorgen. 

Jeg har slappet mye av, vært med Sofie, ungene, vært på min første TRX-time (slyngetrening..shit, det var ekstremt tungt??) med influensa - for jeg har nemlig greid å få influensa, akkurat slik som de to siste gangene jeg var hjemme. Er det Bodølufta, eller er det slik at med en gang jeg roer ned rævva så angripes jeg av virus og bakterier? Det suger litt at jeg har ligget på sofaen omtrent 70% av tiden siden jeg kom hit, men jeg skal ærlig innrømme at mamma er god å ha når man er i dårlig form. Den beste plassen er så klart i min kjæres armer, han er så flink å ta vare på meg når jeg er syk - men så vil jeg jo helst ikke smitte han midt i eksamen heller.. så vi får se hvordan det blir imorgen når jeg reiser hjem.

 

I dag var formen verre enn den har vært hele turen, så jeg karret meg opp på frisørtime til Nora som jeg bestilte på søndag - jeg farger bare håret her og det ville vært kjipt å ha en tolv meter lang ettervekst til jul, så da fikk jeg heller sitte som rudolf i stolen med min rennende nese og heksestemme. Etter frisøren dro jeg rett hjem og sov (jeg tror jeg har sovet typ 14 timer i døgnet siden jeg kom hjem??man blir jammen slått ut av å være syk). Jeg har egentlig jobb resten av uka, men kommer meg nok ikke imorgen - så håper bare jeg er frisk til fredag og lørdag. På lørdag har vi og julebord, og jeg blir så lei meg om jeg fortsatt er syk da og ikke får vært med..:- / 

 

Ellers ville jeg nå bare ta turen innom for å oppdatere litt, i det siste føler jeg det bare har blitt negativt fra min side?? Det er lett å skrive man er sliten i hverdagen når man kommer rett fra trening og jobb, men jeg må bare forsikre dere om at jeg har det helt supert fordeom. Å være litt sliten er bare sunt, og jeg synes det er ganske deilig egentlig. Det er ekstra godt å komme hjem til favorittmennesket mitt når jeg er sliten og lei, for han gjør liksom dagen uansett. Og det tenker jeg nå og - selv om jeg gruer meg sykt til å ta flyet imorgen tidlig (jeg er pissredd for at hodet mitt som allerede er fullt av trykk skal sprenges idet vi letter?? går det an?? jeg har allerede googlet det, men jeg har lært at det dummeste jeg gjør er å ty til google når jeg er syk) - så gleder jeg meg latterlig mye til å komme hjem til pusen min.

 

  • 03.11.2017, 00:05

Iblandt har jeg de merkeligste ting for meg


HellOo. Det blir litt vel lenge mellom slagene her, jeg jobber - og når jeg ikke jobbet koser jeg meg med A. Da går liksom dagene så fryktelig fort forbi, og det er mye jeg gjerne skulle gjort som som pent får vente. For eksempel hadde jeg satt meg ett mål om å trene nesten hver dag forrige uke - som kom ut som 3/6,  haha, Jeg kan skylde på meg selv, for det er igrunn et litt urealistisk mål. Neste uke sier jeg tre - også blir jeg heller glad om jeg får til flere dager enn det. Denne uken har det faktisk til nå blitt....null. Haha, så dårlig.. men vet dere, akkurat sånt gidder jeg egentlig ikke ha dårlig samvittighet for. Fordi jeg tenker heller slik at trening er noe jeg gjør fordi jeg vil, ikke fordi jeg må - og da har det egentlig ikke noe å si om det kommer en uke hvor jeg ikke får tid. Det er andre ting jeg prioterer høyere - som for eksempel skolen (som jeg har eksamen på om fire uker og ikke aner hvordan jeg skal forberede meg på..) og her hjemme. Jeg har et sånn prosjekt jeg har hatt på planen i flere måneder nå men ikke har hatt tid (les: gidd) til å starte på.. og det handler om de hundrevis av klærne jeg må gå igjennom for  å gi bort av. DØLL KJEDELIG. Men jeg har sagt til meg selv nå at jeg ikke får lov til å kjøpe noe mer før det er gjort, så da må jeg vel bare sette igang. 


(okei det mest randome bildet jeg fant egentlig, jeg vet dette er helt elendig bloggerstil men jeg ORKER faktisk ikke finne fram kamera å knipse noe som helst idag. Jeg lover å slutte poste gamle gjenpostbilder til neste gang)

Uansett - aner dere hva jeg drømte inatt? Det var den kjedeligste og mest randome drømmen noen sinne - men dere skjønner, jeg har en boks med kokosmelk stående i kjøleskapet. I natt drømte jeg altså at noen hadde brutt seg inn her i leiligheta og stjålet denne kokosmelka for å bruke den i sin egen middag et annet sted.. og når jeg våkna var jeg fly forbanna?? hahah, det er det merkeligste. Jeg skal ærlig innrømme at jeg enda ikke vet hva jeg skal gjøre med den kokosmelka heller, for jeg kjøpte den bare fordi den var på tilbud og det så så godt ut. Men jo, den betyr tydeligvis veldig mye for meg siden jeg ble så sur i drømmen min. Da er det underbevisstheten som sier ifra......

Uansett, nå sitter jeg her å gomler pærer. Jeg har fått så sjukt hang-up på pærer i det siste!! Jeg er helt sikker på at jeg har spist MINST to kilo de siste to dagene. Det hjelper lite at det koster 10kr kg på rema om dagen... Jeg har alltid vært glad i frukt, og jeg kan spise så mye frukt at dere aner ikke. Jeg ELSKER frukt, og det varierer hvilke typer jeg liker best. I sommer spiste jeg vannmelon og jordbær(som jeg faktisk er allergisk mot også, haha) og blåbær hver dag, i vår var det epler, før det var det druer.. i fjor vinter gikk jeg bananas i mandariner (noe jeg heller ikke tåler spesielt godt...) og spiste omtrent alle mandariner jeg kunne finne. Da jeg var til A i jula i fjor er jeg sikker på de kjøpte inn mandariner hver dag - og jeg spiste det opp hver dag. haha, så frekk er jeg.. Vel, uansett nå er det pærer som er greia. Og helst delt opp i skiver! 

Vel, det var dagens blabring og alt og ingenting - vi har brukt de siste dagene på å se THOR-filmene, for vi skal nemlig se den siste på kino på lørdag. Det er store kinodagen og alle filmer er på halv pris (!!tips, bestill nå!!). Jeg elsker science fiction og fantasy - jeg tror jeg liker det best av oss to, men det virker som A synes filmene var kule og. Avengers-filmene er jo hakket kulere da, men Marvel er uansett innafor.  Jeg gleder meg!

  • 31.10.2017, 02:04

Hvorfor er mennesker så forbanna slemme?


Et så himla stort tema, spesielt innenfor min utdanning som barnehagelærer. Hvordan lærer man barn nettvett på en god måte?
Jeg trodde jeg hadde fått god opplæring i hvordan være trygg på nettet. Hvordan oppføre meg. Men jeg ser meg rundt, og det er så alt for mange på min alder og under som ikke aner hvordan man oppfører seg på nettet. Oppfatter ikke barn det de blir lært om å være sikker på nettet, eller bare fungerer det ikke?

Jeg på min side er like ille som mange. Jeg har vært en idiot på nettet iløpet av årene - delt ting jeg ikke burde, delt alt for mye av mitt privatliv og vært inne på en haug sider for å kommentere ting jeg absolutt ikke har hatt noen grunn for å kommentere - annet enn at jeg kjedet meg og ville ha fram min mening. Oppmerksomhetssykt. Mange vil si bloggen også er det, og jeg kan være enig til en viss grad. Jeg ønsker at min mening skal komme fram, men jeg ønsker ikke egentlig å presse den på noen. Det er det som er trygt med å skrive her på min egen blogg - det er valgfritt å lese. Allikvell finner jeg meg titt og ofte i diverse kommentarfelt på store saker. Hvorfor? Fordi jeg provoseres lett, og har en trang til å kommentere ting jeg synes er feil. Men det er vel ikke alltid jeg har rett? Og i mange tilfeller kan jeg selv tro jeg har rett - kanskje mange andre - men andre der igjen kan ha en helt annen oppfatning av situasjonen. 

Nå var overskriften her Nettvett, og det er det jeg skal skrive om - men ikke den vanlige ''ikke chat med fremmede og send lettkledde-bilder''nettvett. Nei, vett til å ikke være ett troll og legge igjen dritt til andre mennesker. Jeg er som sagt like ille til tider. Jeg skal ærlig innrømme at når Geir på 45 sitter å skriver at kvinner egentlig bare burde slå fra seg når de holder på bli voldtatt og at man må lære seg å drikke mindre - da kan jeg fint slenge fra meg min dritt til Geir. Og det er jeg ikke stolt av, det er noe jeg prøver jobbe med. Å ikke la meg provosere. Jeg har også andre idiotiske ting jeg har gjort på nettet, for eksempel var jeg helt ukritisk til hva jeg før postet bilder av ift de i familien. Ungene. Dette er jeg helt imot, og derfor velger jeg den dag i dag å sladde ansikter på en eller annen måte, fordi en ting er hva jeg velger å poste av meg selv, men noe annet er de som ikke er gamle nok til å ha en mening rundt det. 

Når jeg leser andre blogger er noe av det mest interessante for meg å se kommentarfeltene. På youtube er det enda flere. Det florerer av små barn, i tidlig tenårene som poster helt forferdelige kommentarer. Mange anonyme kommentarer. Anonymitet er noe jeg er helt imot dersom man skal komme med støtende ytringer. Fordi man må stå for det man sier. Jeg kan stolt si at jeg aldri i mine 14 år på nett har brukt anonymt alias. Jeg bruker navnet mitt, uansett hva jeg kommenterer. Og jeg kommenterer som regel ikke stygge ting. Konstruktivitet, ja, men aldri noe som direkte kan såre noen. Og jeg lurer på hva det er som får andre til å gjøre dette.

Grunnen til at dette opptar meg i kveld var en et blogginnlegg jeg leste hvor en antagelig negativ anonym kommentar var blitt hengt ut med IP i ett blogginnlegg. Jeg er egentlig for at IP-adresser skal være synlige i alle kommentarfelt, slik at det ikke er mulig å gjemme seg bak et anonymt nick dersom man skal ha meninger man ikke tør stå for. Da kan man heller la være, tenker jeg. Samtidig er det så klart feil å slå tilbake med samme mynt - for å henge ut noen er og dårlig nettvett. Jeg kommenterte her, og det var også dårlig nettvett for min del, for jeg tenkte ikke over alle sider av saken før jeg kommenterte. Alle mulige små detaljer jeg ikke vet gjør at jeg ikke egentlig burde uttale meg. Og da begynte jeg å tenke på det at; det burde egentlig ingen. Tenk deg hvis ekstremrasistiske Laila på 35 hadde tenkt over det at Fatima trengte å forsørge sitt barn på samme måte som hun trengte forsørge sine barn her i Norge før hun ytret seg om at vi i Norge ikke kunne gi jobbene våre til immigranter. 

Og dette er mine tanker her jeg sitter en mandagsnatt. Hvorfor er vi så jævla slemme? og hvorfor tenker vi oss ikke om litt mer før vi sitter på internett å spyr galle? Jeg starter med mitt. Jeg har et mål om fra nå av og framover skal jeg aldri la min mening komme frem på en slik måte at det sårer noen. Uansett. For da er jeg søren meg like ille. Dette er en stor del av å ha nettvett i mine øyne. Aner dere hvor mange barn som sliter fordi de blir mobbet på nett? Hvor mange som sitter hjemme å drar seg i håret fordi de ikke kan beskytte barna sine mot disse anonyme hetserne? Det verste er at dette ikke bare gjelder barn som ikke vet bedre. Det gjelder voksne mennesker og. Og det symes jeg er nitrist. 

  • 29.10.2017, 19:43

Historien om pusen og pusekoppen


De fleste mennesker har objekter de er litt ekstra glade i, ting som i seg selv ikke har noen spesiell verdi - men som følelsene rundt gjør uvurdelig. Da jeg og min kjære begynte å henge sammen - kun som venner gjorde vi mye morsomt sammen. Kjærligheten vår utviklet seg gjennom et halvt år hvor vi bare var sammen, som venner i Orlando. Mange trodde vi var mer enn det, men vi begge visste at vi ikke ville ta det lengre på grunn av flere ytre faktorer. Blandt annet det at vi bodde på vidt forskjellige steder i Norge, og at han skulle hjem fire måneder før meg. Det var ikke noe vits å starte noe som bare ville være vondt å avslutte, så vi forble venner. Ihvertfall var det det vi sa til oss selv.. 

Etter hvert som tiden gikk gjorde vi mer og mer sammen. Vi tilbragte nærmest all fritid sammen, og til slutt så var vi ikke bare venner. Jeg hadde følelser omtrent fra starten, som jeg valgte begrave på grunn av disse ytre omstendighetene. Men tiden gikk, og jeg ble mer og mer glad i dette mennesket. En dag bestemte jeg meg for å overraske han, og gikk innom en butikk i nærheten hvor jeg kjøpte et lite kosedyr som i mitt hode skulle representere meg selv, og som jeg tenkte på som en søt gest. Han skulle ut denne kvelden, og jeg satt hjemme, spent på å snart få gi han denne søte lille gaven, og samtidig fortelle om disse følelsene jeg ikke lengre klarte å holde til siden. Han kom hjem og hadde med pizza til meg - som han hadde bært gjennom hele byen og holdt unna alle andre fullinger som ville ha - og bare det smeltet hjertet mitt mer.  

Etter denne kvelden forandret forholdet vårt seg veldig, og gikk over til å bli mer romantisk. Vi gjorde mye utrolig morsomt, og dagene fløy. Det begynte å nærme seg tiden hvor han skulle reise hjem - og vi dro for å finne gaver til familien i Disney Springs (typ shoppeområdet til Disney). Her kom vi over en liten kopp med pusen på - og stod å lo over hvor søt den var, og at den var min perfekte kopp, men kjøpte den ikke siden den var ganske dyr. Vi betalte og gikk videre, før A dro pusekoppen opp av posen og gav meg - det var jo min kopp ♥ hjertet mitt smeltet enda mer. 

Ukene gikk, og vi ble mer og mer knyttet  - som knoll og tott der nede. Jeg hadde det bedre enn jeg hadde hatt det på mange år! Også kom dagen hvor A skulle reise hjem til Norge og programmet hans var ferdig. Jeg hadde på forhånd sagt at jeg ikke kom til å bli der, at jeg kom til å reise etter han. Både på grunn at av dette var et forhold jeg ville prøve få til å funke i Norge - fordi jeg ikke kunne se for meg hverdagen i Orlando uten og på grunn av familien min hjemme i Norge. A reiste, og lot pusen og favorittgenseren sin være med meg som en trøst mens jeg var alene. ''Fram til vi sees'' ♥

Og jeg gråt, jeg gråt i flere dager. Den lille bamsen var full av mascara da jeg endelig  - nesten to uker etter pakket kofferten min og reiste hjem til Norge.
Resten får bli til en annen gang. 

Uansett, fra den dagen jeg reiste hjem har pusekoppen og pusen vært med meg. Selv om det var jeg som kjøpte pusen til A, er jeg blitt så glad i den at jeg må ha den med meg når jeg sover. Koppen min er bare min, og jeg blir dødssur om noen låner den  her hjemme. Dette er altså objekter som betyr alt for meg, som er herlige minner fra tiden jeg har hatt med den fantastiske mannen min - som idag er samboeren min og jeg forhåpentligvis skal dele resten av livet med. Og pusen får bli med ♥

 





  • 29.10.2017, 18:23

For en kveld


Klokka er i dette øyeblikket halv fem på dagen - det er nærmere to timer siden jeg stod opp og jeg har sittet her og spist grandiosa og lest nyheter fram til nå. En skikkelig død søndag altså. Igår jobbet jeg til fem og dro rett på vors før senterfest en time etter - dagen var ekstremt slitsom. Natt til lørdag fikk jeg ikke sove i det hele tatt fordi jeg hadde klemt en nerve i ryggen, så da jeg kavet meg på badet klokka halv sju var jeg helt klar for at dagen ikke kom til å bli som jeg hadde sett for meg - denne senterfesten hadde jeg gledet meg til i flere måneder, så det passet meg veldig dårlig å starte dagen med et så dårlig grunnlag. Da jeg var ferdig på jobb var jeg helt død og ganske klar for å bare gå hjem å legge meg og sove til neste år.. men etter en skikkelig motivasjonstale fra min kjære hjemme hvor jeg ble minnet på hvor mye jeg hadde gledet meg og at jeg hadde hele morgendagen til å sove fikset jeg meg på 20minutter og løp ut døra. 

Uansett - jeg kom meg på vors og fikk drukket litt, og da ble formen på topp igjen. Vi kom oss til der hvor festen var - som var i et svært lagerbygg (??) hvor EC dahls har bryggeri her i Trondheim. Det var MYE folk og jeg er glad i kom dit tidlig - så spiste vi buffetmiddag der og fikk frozen yoghurtis til dessert (mums!!! men kanskje ikke blandet med vin og cider, haha) Så var det live musikk hele kvelden, så plutselig var Erik og Kriss på scena. For å oppsummerre; kvelden var megagøy! Så kom jeg hjem og bad Alexander sette på en gradiosa siden jeg var ekstremt sulten - men jeg sovnet omtrent to minutter etter jeg hadde sagt det,så da ble det kald gradiosa til frokost. JAJA! Det er få ting som er bedre dagen derpå enn potetgull og gradiosa, haha. 

Idsg hadde jeg planlagt å studere, men det blir først rydding - for det ser helt jævlig ut her. haha, jeg rydda her til dagen, ihvertfall i forhold til i forgårs når jeg rydda det helt her. Jeg skal også se gårsdags skal vi danse - og jeg fikk spoilet at favoritten min gikk videre, så da BARE gleder jeg meg. Men først litt arbeid..

 



Håper dere har hatt ei fin helg ♥

  • 26.10.2017, 22:30

Skikkelig kosedag


I dag hadde jeg hundre planer på dagsordenen - ting jeg hadde utsatt - for idag hadde jeg jo fri. Jeg skulle stå opp og dra på trening, rydde leiligheten og dra på biblioteket før A var ferdig på skolen - så skulle vi dra ut for å finne meg noen finklær til helga og litt stuff til leiligheta. Planen var altså å ha en skikkelig produktiv dag! Men vet dere, da jeg våknet imorgest av alarmen (eller, vi våknet vel heller av kompisen til A som stod utenfor og ventet fordi vi skulle på trening hele gjengen.. vel, han løp ut og jeg ble igjen. Jeg fant ut at jeg skulle rydde først, også gjøre litt skole og ta hjemmetrening før biblioteket - så jeg startet å rydde. Så kom A hjem, og jeg greide søren meg å sovne i det jeg satt og brettet klær. ALTSÅ. Så da tok jeg valget der og da om at dette fikk bli en litt roligere dag enn jeg hadde sett for meg. 

Jeg utsatte både trening og biblioteksbesøk til imorgen før jobb, så får det heller bare bli en litt travel dag det. Det er ikke mye fritid jeg har før søndag - i morgen har jeg dagen full og er ikke hjemme før nærmere 22, så skal jeg opp tiiidlig og jobbe fram til ettermiddag lørdag, så er det rett på senterfest. Altså har jeg egentlig ikke dårlig samvittighet for å slappe litt av idag!  Vi fikk vært en tur på City lade og handlet litt smågreier, jeg fikk blandt annet startet på julegavene. Det er så greit å starte i god tid synes jeg? Så har man mindre å tenke på fram mot jul. Vi spiste lunsj på jobb (mmmums, verdens diggeste burgere har vi der, om jeg tør påstå det selv. om dere drar dit, kjøp kyllingburger med guacamole og søtpotetfries eller club sandwich nam!!) og brukte litt tid i butikker. Vi var begge dødsslitne av en eller annen grunn, så vi brukte ikke så lang tid egentlig. Jeg fant ut at jeg skal ransake de 6 skapene mine med klær istedet, det fins nok sikkert noe brukende der - så sparer jeg både penger og miljø. Da vi kom hjem sovnet jeg av igjen, og lå helt borte i to timer. A hadde filmet meg mens jeg sov, og omtrent siklet, og på filmen ser jeg bare på han og sier ''æ vil ikke''  hahaha, det har jeg ingen minne fra whatssoever. Men ja, nå er jeg hvilt ut, og A har gått å lagt seg for kvelden tror jeg - så jeg skal smelle opp litt forelesningsmateriale og en liten film mens jeg koser meg med godteriet jeg kjøpte før idag. <3smågodtkrig<3

 





Håper dere har det fint!

  • 26.10.2017, 12:52

For to år siden endret jeg livet mitt


Tiden flyr virkelig....jeg fikk opp et minne på facebook i natt -I dag er det akkurat to år siden jeg sa Hade til alle mine nærmeste og trygge lille Bodø som på den tiden nesten var giftig for meg å bo i. ALT i den byen minnet meg om hvordan livet hadde vært de siste årene, menneskene kjente meg på en annen måte enn før - og jeg bare måtte bort kjente jeg. Da jeg i mars 2015 fortalte familien at jeg hadde søkt på jobb i Orlando var det ingen som trodde meg. Skulle jeg, som hadde vært så avhengig av alle rundt meg reise alene til en verdensdel jeg aldri hadde vært før uten en eneste kjent person og bo der et år? Jeg som før det omtrent ikke hadde tenkt på å flytte ut hjemmefra engang? Jo, men det var altså planen min. Jeg måtte ha forandring, og dette var en ekstremt gylden mulighet. Jeg fikk altså jobben, og 26.10.2015 reiste jeg gjennom London og Dallas før jeg endte opp i Orlando i Florida - klar for en fantastisk opplevelse.

iløpet av de ni månedene jeg jobbet for Disney lærte jeg ekstremt mye om meg selv. Å være der med nye mennesker, nytt miiljø og helt fantastiske dager kombinert med å møte mitt livs kjærlighet tror jeg var redningen for min del. Og jeg er så ufattelig glad jeg reiste, for jeg sitter igjen med hundrevis av magiske opplevelser. Jeg tok mine første berg og dalbaner, jeg har sett steder og karakterer fra favorittfilmer gjennom oppveksten - jeg har festet som en gal med latterlig herlige mennesker, jeg har bodd med 8 jenter fra forskjellige deler av verden og opplevd så mye kultur. Selv om jeg reiste hjem litt før året var gått, så var dette det beste året av livet mitt. Det beste med alt var så klart at jeg fant Alexander der, han satte prikken over i-en på hele reisen. 



 

Et av høydepunktene var helt klart å gå i parker. Alle Disneyparkene, men også universal med Harry potter-verden :)

Fikk besøkt Miami!

Helt herlig når vi fikk besøk av fammen i tre uker!! de savnet jeg utrolig mye mens jeg var her.

Supergjengen min, disse reiste jeg da med hit og vi ble en liten gjeng gjennom hele oppholdet. Jeg er så glad i dere!!!
 

 

Det beste valget jeg noensinne har tatt ♥

  • 22.10.2017, 21:06

Idag har jeg sett skrekken i hvitøyet


Hei og hopp! Idag stod jeg opp tidlig for å dra med jobben på noe vi hadde planlagt en stund. Jeg er ikke noe glad i å være ute, og er forferdelig lite sportslig av meg - så jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke gledet meg så kjempemye. Da vi fikk vite vi skulle dra trodde jeg dette skulle være inne og noe helt annet enn hva det var - og når jeg da fant ut at høyt og lavt Trondheim var en utendørs klatrepark ble jeg ganske overrasket og begynte lure på om det var dumt av meg å melde meg på. 

Jeg gruet meg til å være ute og i kulden, og jeg gruet meg til å stå opp tidlig.. men klokka ti imorgest var vi avgårde og sola skinte - selv om gradestokken var rimelig lav. Vi kom fram og jeg så hva det var vi skulle inn i - og kom på at OI, jeg har jo faktisk blitt tildelt en ganske stor porsjon høydeskrekk ved fødselen. Og ja, her var det mest høyt og ikke så mye lavt slik som navnet tilsa.... men ja, jeg pakket på meg sikringsseler og hjelm og fulgte resten av gjengen. Når jeg først var der måtte jeg jo opp i ihvertfall en løype! De hadde fargekodet løypene fra enklest til vanskeligst - oransje, lysegrønn,mørkegrønn,blå, rød også til slutt sort. De fleste sa Rød var den aller vanskeligste fordeom, men på en annen måte. Vi startet uansett på mørkegrønn og hoppet altså over de to enkleste... noe som var litt dumt for min del - jeg var på gråten allerede i testløypen. MEN vi klatret opp, og jeg fant ut at jeg hadde en mye større skrekk for høyder enn jeg selv trodde. Jeg var stiv av skrekk omtrent hele løypa, men jeg gjennomførte. Det var den største utfordringa jeg har tatt på LENGE og jeg er så stolt av meg selv!! For et sinnsykt adrenalinkick man får av å bare kjøre på selv om det er superskummelt og ekkelt. Jeg bare tenkte på å absolutt ikke se ned hele tiden - men det var vanskelig å ikke gjøre det og å samtidig treffe rette planker når man skulle over diverse plankebruer. Og det var rundt ti meter ned, om ikke høyere.. SKIKKELIG SKUMMELT ALTSÅ. Men jeg klarte det. Og jeg klarte den blå løypa og, selv om jeg var på vei å be om å bli hentet ned et par ganger. To av de jeg jobber meg gikk videre til sort(!!) og det var sykt kult å se på, der var det monkeyhanging og skulle slenge seg i liane inn i ett stort nett. Fy søren for en dag altså! 















                                   

 

 

Så nå idag hadde jeg egentlig planlagt å jobbe med skole i dag, men da jeg kom hjem var jeg så igjennomkald at jeg skrudde dusjen på 45 grader og satte meg der i 20 minutter. Etterhvert var A herlig nok til å komme med et sugerørglass med iiiskald brus - hallo!! er ikke det definisjonen på den perfekte kjæreste? Helt magisk var den dusjen. Så gikk jeg å la meg i senga, og sov iikke mer enn TRE timer. Jeg stod altså opp for andre gang idag klokken 6 idag. Så det var den dagen! Resten av dagen har gått til middagslaging og å  spise, så nå er jeg endelig klar for litt studering. Jeg skal mest sannsynlig ikke på jobb imorgen, men om jeg skal er det ikke før sent - så da er det perfekt for å gjøre unna litt av hvert :- ) 
 

Håper helga har vært super!

  • 22.10.2017, 00:47

Skikkelig etterlengtet helg












Et veldig sent innlegg fra denne siden - men sånn ble det idag. Jeg er endelig ferdig med denne uka, som et øyeblikk føltes som aldri skulle ta slutt. Det ble liksom så mye oppå hverandre - jeg er ikke noe fan av å jobbe rett etter skolen, fordi jeg blir så ufattelig sliten av bare en halv dag der. Nå skal det sies at det har litt med å gjøre at jeg ikke har trivdes sånn supergodt på skolen til nå, men jeg satser på det endrer seg. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tar den bacheloren jeg tar, men jeg kjenner ukene på skolebenken blir litt  døve. Jeg satser på å få litt mer motivasjon etter hvert!

Iallefall, i og med at jeg ikke er sånn superglad i å være på skolen er jeg mye mer glad i å jobbe hjemme, jeg føler alt går litt mer på skinner da og at jeg får til å fokusere så mye bedre på å komme igjennom pensum. Altså blir dagene på skolen også utrolig lange og på den måten slitsomme. Da er det på den andre siden veldig deilig å komme på jobb hvor jeg trives så utrolig godt. Jeg har sagt der før, men jeg er altså så glad for den gjengen jeg har møtt og jobbet med det siste året. Jobben min er en av de tingene som gjør Trondheim til en fin by å bo i for min del!

Vel, litt off track - men ja. uka har vært krevende. Og det sier sitt, når den minst krevende dagen har var en travel lørdag på jobb. Men uansett, uka er over og jeg gleder meg til å ta fatt på en ny. Denne uka skal jeg endelig få litt tid til å være med min kjære, det har jeg virkelig savnet. Å kunne sove lenge en morgen med han er noe jeg føler jeg ikke har gjort på evigheter. Å kunne stå opp å spise frokost sammen, å kunne gå en tur på solsiden - dra på handletur til byen.. ja, der er mye sånne hverdagsting jeg savner, tiden har virkelig ikke strukket til ordentlig i det siste. Men denne uken har jeg mye fri, og det blir mange sene morgener. Vel, jeg har en liten pakt med meg selv om å få igang trening - og det fungerer for min del best på morningen, så jeg skal nok prøve å komme meg opp samtidig med A på de dagene han har tidlig forelesninger å få kommet meg på trening. Da har jeg også fått opp energinivået og klargjort hjernen for å jobbe med litt skole. Denne uka skal jeg være så produktiv! 

Men først skal jeg slappe av med lørdagsfilm. Jeg har som vanlig brukt lørdagskvelden på å se skal vi danse og spise god middag - nå spiser jeg godteri og ser på film. Perfekt! I morgen tidlig skal jeg opp tiiidlig og på klatrepark med jobben. Vi får se om jeg orker ta med kamera på det, men muligens, jeg skal ikke love noe - men jeg gjør om jeg husker. Håper uansett dere alle har hatt ei fin og kke så alt for stressende uke. Vi skrives!

 

  • 20.10.2017, 10:36

Min mening om dødsstraff og tilgivelse


Her i Norge utøver vi ikke dødsstraff, men høyeste strafferamme på 21 år. I mange land gjør de derimot det, og jeg tenkte jeg ville skrive litt om mine tanker rundt tema. 

Først og fremst tenker jeg at det er et vanskelig spørsmål. Egentlig ikke, fordi det er - slik det er politisk korrekt å si her i Norge, en synd å drepe uansett hvem du dreper.  Og ja, jeg er enig i det. Men jeg tenker også på de tilfellene der det kanskje burde vært et øye for et øye, rett å slett fordi det er mennesker som har gjort utilgivelige handlinger.

 

Kirken snakker om tilgivelse så fint - alle som ber om tilgivelse for sine synder skal få det. Men hva med de menneskene som gjør disse grusomme handlingene - kan de noen gang bli tilgitt på ekte? Jeg hører om godt voksne mennesker som har voldtatt, lemlestet og drept små  barn. Dette er i mitt hodet helt utilgivelig, uansett grunn. Kan det være spesielle grunner for at denne personen er sinnsyk? for man er sinnsyk om man begår slike handlinger. Da er det noe som ikke er rett i hodet ditt. Det kan så klart være grunner for det, oppvekst - at man selv har blitt utsatt for noe grusomt. Det gjør noe med hodet, og det er nok mange mennesker i verden som skulle hatt psykisk hjelp og som ikke har fått det. 
 

Mine første tanker når jeg hører om disse tankene er at det er helt kvalmt og umenneskelig, og at jeg ikke ønsker dette mennesket i verden rundt de jeg er glad i. Det handler nok om dette for mange, dersom du hører om et fremmed barn som dør i et terrorangrep går tankene dine raskt til egne barn og de følelsene du forbinder med disse. Det svir i hjertet å høre om, og man får en følelse av avsky mot de menneskene som kan gjøre slikt. 
I visse situasjoner skulle jeg nesten ønske vi hadde dødsstraff. Slik som med Breivik, jeg vil helst ha han av denne jorden. Nå er han ute av samfunnet, noe heldigvis alle mennesker i verden som gjør slik og blir tatt blir. Men det er alltid en sjanse for at han slippes ut i samfunnet igjen så lenge han lever. Og da blir spørsmålet mitt - er det mulig å endre seg så mye at du kan drepe så mange mennesker og klare bli normal i hodet igjen etter år i fengsel? Vil man ikke da, om man gjenvinner følelsene resten av verden har av medfølelse og menneskelighet - vil man da kunne leve med seg selv om handlingene han har gjort?

Jeg tror ikke noen kan bli så ''friske'' fra disse psykiske skadene som har fått de til å begå slike ugjerninger med mindre de selv klarer se det grusomme i handlingene, og jeg tror ikke noen som er helt friske kan leve med å ha gjort slikt. Nå er det forskjell på graden av alvorlighet, og det å slå sin kone her i Norge kan ikke sammenlignes med å drepe et menneske. Det er kanskje en hard ting å si, og jeg er for å få sagt det en ekstrem motstander av vold - men om man setter det i et anger- tilgivelsesperspektiv tenker jeg at dette vil kunne tilgis av andre mennesker. Vi har det i oss å tilgi, og ser man noen angre sterkt, så tilgir man. De fleste av oss iallefall. 

Men som sagt - handlinger som ikke kan tilgis. En person som overgriper seg på et barn, som kommer i fengsel - soner straffen sin, endrer seg og angrer. Kanskje får de tilgivelse i form av å komme ut av fengsel, slippes tilbake i samfunnet. Men hvem vil vel noen gang ha en tidligere overgriper nært barnet sitt? Man kan sitte å mene så mye, men når det kommer til seg selv om sine tror jeg de fleste ville være skeptiske. Det vil si at man uansett vil sone en annen type straff resten av livet. Det er et ufattelig vanskelig spørsmål. Jeg selv ville ikke hatt noen problemer med å få hjelp av en lege som var tidligere rusmisbruker, eller en poiti som i sin ungdoms hadde stjelt noe. Men hadde jeg kommet i møte med noen som en gang hadde drept noen, eller gjort et fysisk overgrep ville jeg nok ikke vært like åpen for det. Jeg skulle ønske jeg kunne vært det, og jeg har en tro på at alle kan forandre seg. Men jeg vet ikke om alt kan tilgis.

Grunnen til at jeg tar opp dette tema er at jeg leste et forum her til dagen om en sak hvor brukerne diskuterte dødsstraff. Det var utrolig mange som var for, og mange som var i mot. Det er både gode argumenter for og imot, og derfor har jeg de siste dagene tenkt mye rundt det for å skape mitt eget ståsted, for helt ærlig er jeg usikker.  Baksider med dødsstraff er at det desverre er mange som blir uskyldig dømt. I tillegg har vi jo siden ved at man selv er like ille - og da skulle jo hele rettstolen også dømmes til samme straff. Jeg tror jeg lander på at jeg er imot, til tross for at jeg i flere tilfeller ved første tanke kunne tenkt at det var det beste for samfunnet. 

Jeg er så spent, hva tenker dere? Det må jo være tusenvis at meninger rundt dette, og ingenting er mer interessant enn å få sett flere vinkler av saker hvor jeg selv er usikker. Egentlig i saker hvor jeg er sikker og, jeg føler man blir så mye mer reflektert av å høre på andre. 



Nå skal jeg følge med videre på skolen her, vi har om rettigheter og dette bare kom som et lyn og jeg følte for å bruke første friminutt på å skrible ned noen tanker. Snart er denne skoleuken over for denne gang, men med mye hjemmearbeid. Etter skolen skal jeg rett på jobb, så skal jeg på jobb imorgen og. Jeg er dødssliten, og kjenner at det skal bli godt med et par fridager neste uke til å lade batteriene og få samlet hodet litt, nå er det mye tanker som svirrer både rundt eksamensoppgaver og greier hjemme. Alle fagene vi har i år er så omfattende og det ligger så mye nyttig og interessant innenfor hvert fag - og det er som regel ikke bare rette svar på alt. Mye tenking og reflektering altså, noe jeg heldigvis elsker.

Håper dere får en fin helg!

  • 19.10.2017, 22:14

Skuffet over meg selv


 

Idag skuffet jeg meg selv og dro tidligere fra skolen. Nå skal det sies at jeg var i helt dårlig form, og var sjukt nær å kaste opp på skolen flere ganger. Jeg har vært så iskald i hele dag og kjempesvimmel samtidig som trøtt. Jeg tror det har noe med at jeg fikk mensen og den har gått ett par dager på overtid så da blir den plutselig SÅ mye verre. Jeg har hatt kramper i hele dag og omtrent ikke kommet meg av sofaen, jeg sov faktisk i nesten fire timer ista og kunne lett sovet lengre. Jeg har skikkelig vondt i hodet fremdeles, og har ikke klart å jobbe med skole heller, slik jeg hadde planlagt. På slike dager blir jeg skikkelig skikkelig skuffa over meg selv, fordi jeg har så lyst å få unna ting og jeg har en så god følelse inni meg de dagene ting går på skinner. Trene hadde jeg også tenkt å gjøre idag, i tillegg til at vi skulle ha ryddedag. Men nei, ingenting. Og imorgen har jeg skole halve dagen og jobb andre halve - så enda en time ute av huset i 14 timer. Det er slitsomt, og jeg tviler på at jeg orker rydde eller trene (eller lese..) imorgen kveld. Så jobber jeg lørdag og, og har lagt planer på søndag - så jeg må bare starte fra scratch neste uke tenker jeg. Sette meg ned med skole på dagtid, få inn en treningsøkt minst 3 dager og holde det ryddig her. Det er ukesmålet mitt for neste uke, så skal jeg være så stolt etterpå! 

Idag har altså det eneste produktive jeg har gjort idag er å lage middag. ALTSÅ. Men jeg lagde noe annet enn vanlig da, nemlig pølsestroganoff og potetmos fra bunnen. Det er husmorpoeng!! Er det en ting jeg kan skryte av meg selv på er det at jeg er flink å lage ordentlig middag til oss hver dag, og gjerne mye forskjellig. Det går lite fjordland og grandis her i huset. Vel, uansett - nå skal jeg titte på det dummeste programmet i verden, nemlig Tigerstaden med ufattelig dårlig samvittighet. Jeg burde lese, og jeg skal lese, men det er umulig å fokusere på lesing av pensum med så magekramper som jeg har nå - jeg skal prøve meg på å skrive litt på eksamen vår istedet, det tar litt mindre konsentrasjon på den måten bare lesing gjør.

 


Disse redder særriøst dagene mine for tiden. jeg blander chocochino og en espresso så det blir en slags kaffemocca. MUMS

Og ja, jeg lager potetmos med skall i - fordi jeg elsker potetskall og sjelden skreller de - og fordi det sparer så sykt med tid!
 

FORRESTEN Noe helt random, hahah, har dere hørt den portugal-sangen? ''feel it still?'' Den minner meg så sjuukt om den gamle sangen ''please mr postman''??? flere?? haha, hver gang sangen spilles og jeg bare '' HEY HEY WAIT A MINUTE MR POSTMAN, I'VE BEEN FEELING IT SINCE 1966'' 

Vi skrives uansett plutselig, håper dere har en fin slutt på uka ♥

Lena Ludvigsen -

Blid jente fra Nordnorge, nærmere bestemt Bodø. Har blogget siden 2011, litt på og av - men mest på i perioder. Etter å ha vært ferdig med videregående og startet på to forskjellige studier på Universitetet ble jeg veldig syk og lagt inn på sykehus i et år. Etter dette fant jeg ut at jeg måtte bort fra lille Bodø og oppleve noe helt nytt - I fjor tilbragte jeg derfor et år i USA, nærmere bestemt Orlando. Her jobbet jeg i Disney World, og møtte også mitt livs kjærlighet. Jeg flyttet dermed til Trondheim og startet deltidsskole for å bli barnehagelærer/pedagogisk leder. Jeg sikter videre mot grunnskolelærer eller spesialpedagog etter bacheloren. Ellers så bor jeg her i Trondheim på Solsiden med min kjære, og jobber på Jordbærpikene :- )

Search

Bloggdesign