hits
  • 16.02.2018, 16:04

Min valentines og en liten reise


Nå er det plutselig et par dager siden sist her - siden sist har ting gått litt i ett, og jeg sitter plutselig her i Bodø etter at jeg helt spontant bestemte meg for å reise på onsdag kveld. 10 timer etter var det opp og på tur, så det gikk ganske så raskt. Det er flere grunner til at jeg drar til Bodø nå, hovedsakelig fordi dette er eneste sjanse før sommeren pga. praksis og eksamenstid, og litt andre ting som plutselig er på gang. Det eneste negative med å dra nå, og kanskje grunnen til at jeg har utsatt det og ikke dratt før nå helt mot helga er at jeg nå kjenner enda mer på ribbeinsskaden min, og at det å ut å reise ikke er det beste for kroppen. Jeg går på en del smertestillende, men det er fortsatt veldig vondt å transportere seg annet enn til beins - buss og fly som humper og rister er absolutt ikke det deiligste for øyeblikket - men det gikk. Å være her hjemme er deilig det og, selv om jeg egentlig aller helst skulle vært hjemme til Alexander og fortsatt å blitt pleiet som han har gjort siste uka ♥ Det er allikevel fint å se familien, og å kunne hjelpe til med å passe barna - det er ikke så mye jeg kan gjøre med dem, men vi kan perle, tegne og se på Vaiana (noe vi har gjort hele igår og hele idag) - ellers får jeg god tid til å ligge å lese pensum, som også er greit. 

Jeg tenkte poppe innom å dele noen bilder fra onsdagen, jeg hadde en så fin valentines og det var takket være min kjære - i fjor var helt herlig, og i år var like så. Vi var på kino, og jeg fikk blomster og sjokolade - vi spiste en helt fantastisk middag han laget til meg, og panna cotta og makroner(!) til dessert. Helt fantastisk dag, jeg virkelig elsker samboeren min mer enn noe ♥ 

 







Nå er det fredag og jeg skal tilbringe kvelden med fammen ♥ 

  • 14.02.2018, 17:40

ALLE HJERTERS DAG


Håper dere alle sammen har en fin  Valentines! Uansett om du feirer med din mamma, din pappa, din søster, din bestevenninne/kompis - dette er kjærlighetens dag og kjærligheten kommer i alle former ♥ 

For vår del skal vi feire litt, man trenger ikke feire valentines-day og jeg vet det er mange som synes det er tull - og kun en bra inntjeningsmåte for butikkene - men altså, det er litt fint å gjøre litt stas på kjærligheten. Uansett om man bør gjøre det hele året, så er det fint med en dag man kanskje kan unne seg en kinotur, en middag ute, en kveld man legger bort jobb og lekser og kun er sammen ♥ Jeg har feiret mange valentinesdager med familien, og kanskje mest med Andrea - men i fjor hadde jeg min aller første valentines-day med kjæreste. Og jeg ble virkelig gjort stas på, vi var på tyholttårnet og spiste og jeg kom hjem til et rom opplyst av stearinlys med et langt brev og roser og godteri på senga. Det var helt uvirkelig for meg som aldri engang har fått roser på valentines før (bortsett fra en nettbutikk jeg fikk roser på døren fra for noen år siden da jeg blogget litt større, haha) 



I dag har jeg også fått både konfekt og roser og brev - og vi skal nå på kino før det blir en datekveld. Jeg har gjort klar en liten overraskelse jeg og, så det blir spennende å se hva han synes om den.. ♥ Nå må vi nesten løpe, jeg ville bare kjapt innom å ønske dere alle en fin dag - feir kjærligheten som er rundt deg ♥ 

  • 14.02.2018, 08:04

5 av mine skjulte talenter


... Som plutselig ikke er så skjulte mer.


1. Jeg er utrolig god på å se likhet mellom folk/dyr etc. Dersom vi ser en ny person på tv/møter en ny person kobler jeg som regel umiddelbart til en eller annen kjendis. Og A er alltid sånn at ''ja, søren - de ligner jo!''

2. Jeg kan rulle med magen og flytte magesekken rundt i magen - dette kunne også mormor and im super-proud over å ha arvet dette fra henne ♥ I tillegg til dette kan jeg også danse magedans og flytte ganske greit rundt på hofta. Det må være lov å si? haha. 

3. Jeg kan bevege nesa opp og ned, og jeg kan bevege det ene øye-eplet mens det andre står stille. Dette ser super-freaky ut og jeg velger vel heller bort å gjøre det til nye mennesker....

4. Jeg kan gråte på kommando (kanskje det er derfor jeg gråter så lett av alt mulig til vanlig? de gangene jeg ser noe trist gråter jeg relativt lett, og da er det ikke falske tårer).


5. Jeg vil ikke kalle dette fotografisk hukommelse, men jeg har veldig lett for å huske hvor jeg har ting fra - jeg kan for eksempel se for meg settingen hvor jeg hørte noen si noe, eller få opp et slags bilde av teksten jeg har lest hvis jeg har lest noe. Desverre er det ikke sånn at jeg kan se for meg en hel tekst jeg har sett en gang i hodet, da ville jeg nok hatt litt bedre kontroll på puggeprøver på skolen.. 

 
Nå skal det sies at dette bildet er relativt gammelt og jeg er et par (!) kilo tyngre nå, men gymnasten er her vel fortsatt!


( og jeg kan gjerne ta med noen av Alexanders skjulte talenter også, han er nemlig helt SYKT god på å etterligne stemmer og tonefall. Mine absolutt favoritter er Mikke mus og James Blunt tror jeg, desverre må dere bare tro meg - for han gidder ALDRI gjøre imitasjoner når jeg spør han når vi er med andre, haha. I tillegg er han utrolig(!) flink å synge, og spesielt country og rap-sanger. Dette henger sikkert sammen med stemmegreia..)


Andre som har noen litt morsomme talenter? :-)

  • 13.02.2018, 13:33

Tror jeg snart går på veggen


For en person som er vant til å gjøre noe hver dag er det å plutselig ikke kunne det forferdelig. Jeg har vært noen turer ute den siste uka, men det blir relativt korte turer fordi jeg A) ikke kan være poser i lengre perioder uten å få vondt og B) ikke kan sitte på bussen uten å få vondt. Det er i noen situasjoner jeg har kjempevondt, men til vanlig - slik som akkurat nå når jeg bare sitter her i sofaen føles det nesten ut som jeg er helt god i kroppen (noe som KAN ha noe med de smertestillende jeg tar å gjøre, men hvem vet - jeg har ikke prøvd å ikke ta dem så). De siste dagene har jeg fått gjort litt mer enn forrige uke, i går var jeg for eksempel på lunsj med ei venninne, der jeg også fikk handlet inn et lite lerret og noe maling. Vi har lett i flere måneder etter et bilde som kan passe bra i både form og farge til en liten vegg vi har her, men det er jo omtrent umulig.. Så da er jeg bråkjekk nok til å ta det i egne hender. 




(og slik ser jeg ut omtrent hver dag for tiden - og det er skikkelig deilig - jeg elsker å gå uten sminke og gjør det gjerne til vanlig ♥)


Og her er min frokost forleden-dag, jeg må bare skryte ustanselig av A som er så god mot meg nå når jeg har skadet meg - han lager mat til meg hver dag og passer på at jeg har det bra (og spesielt at jeg tar medisinen hver kveld, må minnes på litt ekstra at jeg er en 24 år gammel dame som ikke husker det selv).


Og her spiste vi altså i går, på Noora på Sirkus shopping. Jeg måtte å levere sykemelding på skolen for å få utvidet fraværet, så da passet det bra å spise rett i nærheten. Her har jeg aldri spist før, men førsteinntrykket mitt var at det var greeeit dyrt. Men det er det kanskje over alt for tiden? Bakt potet var visst heller ikke noen innertier for mine smaksløker, men de hadde utrolig gode søtpotetfries dersom noen skal dit :- )


I dag er planen å dra innom jobb en tur og samtidig plukke med meg noen bøker jeg trenger til ulike eksamener og arbeidskrav på skolen. Det er en litt positiv ting med å ikke kunne gjøre spesielt mye - man blir tvunget til å gjøre tingene man kanskje utsetter veldig til vanlig.. Før torsdag skjedde hadde jeg egentlig planlagt å dra til hjem til Bodø mot slutten av denne uka siden vi får besøk av noen jeg har veldig lyst å treffe igjen, men jeg vet ikke om jeg tør å reise med verken fly eller tog når jeg har så vondt i brystet. Legen sa også det kom til å  bli verre neste uke (som da vil si...nå snart), og når det er så vondt bare å sitte på bussen fordi den beveger seg og rister - da spørs det veldig på om noe fly er en god ide. I dag er altså planene lekser og bildemaling. Spennende. 

(Jeg kjenner det suger litt at farmen kjendis er over? Jeg har aldri vært noen farmenfan, men denne sesongen har vi fulgt med på hver episode...og da er det plutselig så mange timer ledige på kveldstid nå? haha. Vi har begynt å titte litt på Black mirror, noe som var en veldig bra serie  - fem smuler creepy, men veldig bra. Anbefales!) 

  • 12.02.2018, 08:30

Hvilke tanker har du rundt kultur og religion i Norge og verden?


Siden vi har et eget fag på skolen som heter RLE - ikke vanlig religionslære, men mest hvordan vi kan lære barna i barnehagen om religiøse tradisjoner og kulturelle verdier i hverdagen - har jeg lært en god del mer enn jeg visste fra før om de ulike kulturene i verden de siste månedene. Jeg kjenner dette er et tema som gjør meg skikkelig nysgjerrig, og det er absolutt en fordel når jeg skal inn å skrive eksamen nå i vår. Fagene som alltid har appellert mest til meg gjennom alle skoleår har vært etikk og historie. Jeg elsker samfunnsfag, religionslære og historie spesielt. Jeg synes også Norsk språkhistorie er veldig interessant! Men Religion har svunnet litt for meg de siste årene når jeg ikke har hatt faget, jeg tror sist jeg hadde det var på ungdomsskolen? vel, jeg har oppdaget min interesse på nytt, og nå sitter jeg faktisk å vurderer å skrive bacheloren min innenfor dette feltet. 

 

Hvordan formidler du andre religioner enn din egen til ditt barn? Hvordan gjør de det i barnehagen barnet ditt går i? Jeg er så nysgjerrig på dette.  Vi skal ha en undersøkelse igjennom dette halvåret hvor vi har valgt ut et tema rundt dette vi skal intervjue ulike barnehager om hvordan de går fram når de skal markere eller formidle ulike høytider/religioner/kulturer i barnehagen. Det er så spennende å høre, for det ligger jo absolutt problemstillinger der. Religion er den største grunnen til krig i verden, og det er store forskjeller på hvilke syn mennesker har på både andre religioner og andre kulturer enn sin egen. Får et barn fra en veldig kristen familie lov til å delta på markeringen av en islamsk høytid i barnehagen? Får de høre fortellinger og dele kulturen? Vice versa? 

 

Forrige uke var vi på vandring rundt i sentrum med klassen og dro til synagogen i Trondheim, til St.olav kirke og til en Moske rett ved nidelva. Jeg ante for det første ikke at det kun var TO (!) synagoger i Norge. Og at det trolig bor under 2000 Jøder i Norge - hadde dere trodd det? Blandt våre 5 millioner mennesker? Jeg trodde helt ærlig det var flere. Jeg visste jøder var en minioritet her, men absolutt ikke at de var så få. Muslimer er det nok litt flere av, og dermed flere moskeer også (rundt 126, for de spesielt interesserte). Jeg synes det er virkelig fælt å høre på hvor store vanskeligheter minioriteter i norge har med undertrykkelse her, og at det er utrolig mange fordommer mot flere av disse. Antisemitissme er altså (fortsatt?!) er stort problem her i Norge. Jeg trodde helt ærlig at verden, og Norge som er et så fint og godt demokratisk og medmenneskelig land hadde kommet lengre. Vi fikk høre på skolen (og i trossamfunnet vi var i) at 8.3 prosent av nordmenn har fordommer mot jøder - noe som er lavere enn det har vært, men det er fortsatt en god del. 400 000 blir det. Det er mange mennesker? Jeg ble ærlig litt sjokkert. Men jeg har jo fordommer jeg og. Ubevisste. Veldig lite mot samer, jøder, tatere, muslimer.. men jeg kjente litt på det da vi gikk i katolsk kirke. Jeg forbinder dette med nyhetssaker jeg har lest om katolske prester som lever i sølibat og plutselig ikke har levd i sølibat alikevel.. vel, jeg skriver det ikke, men noen forstår kanskje hva jeg mener. Og jeg VET at det absolutt ikke gjelder alle, men det er likevel noe som har satt seg i hodet mitt. Det er det som er skummelt med grupperinger og når individer gjør ting. Slik som for eksempel menn med makt - jo, for vi alle kan vel ta oss i å mistenke andre menn med makt enn de som er kommet fram i media? Uten at det nødvendigvis er tilfellet. Saker som metoo drar med seg en hel gruppe i et dragsug, akkurat som islamister som er terrorister, kristne som er homofober, - buddhister som er trygge, fredelige og undrende - men alle er jo ikke slik? 

 

Fordommer suger. Det gjør det, og jeg jobber med mine egne hver dag - heldigvis er det ikke mange jeg føler jeg har. Jeg innrømmer glatt at jeg har fordommer mot en del kommentatorer på facebook, jeg ser liksom ikke for meg at disse menneskene som sitter og raper oppgulp fullt av stavefeil gjør det fra sofaen, et rolig minutt i det travle eiendomsmegler-livet, fra huset sitt midt i byen i Oslo. Nei, jeg tenker med en gang at dette er mennesker som har gått på  ''livets harde skole''. Har jeg feil? Mest sannsynlig. Det prøver jeg endre, og jeg vet at alle mennesker er ulike og har ulike motiver og tanker rundt det de gjør. Og det gjelder alle. Vi er alle mennesker, uansett om vi er samer eller rosabloggere eller ingenører. Og min personlige tro er at alle mennesker er født gode, med muligheten til å utøve godhet ovenfor andre, og at dårlige valg/ valg som kanskje blir gjort for oss litt for tidlig i livet gjør oss til noe annet enn gode. Og det går også ann å endre. Noe mer enn det vet jeg egentlig ikke, jeg vet ikke hvor jeg står religiøst sett. Jeg tror vel på noe større, men jeg er veldig usikker på akkurat formen på det. Dette gikk litt på sidesporet fra det jeg egentlig skrev om, men jeg liker når tekster gjør det. Når jeg selv skriver her på min blogg er det en av de beste tingene jeg vet - når teksten tar meg lengre inn i mitt eget hode enn jeg hadde planlagt. Jeg kan dele mer med dere enn jeg hadde klart dersom jeg skulle sagt dette i en video. Tror jeg. Uansett, et stort poeng jeg har er at religion er veldig sentral i verden, og i Norge. Og hvordan vi velger å møte andre religioner er verdier vi gir i arv til barna våre, som igjen er framtiden. 

 

Altså er hvordan vi lar barna møte andre religioner noe som kan endre hvordan framtidens verdensbilde ser ut. Vi er kommet så langt når det kommer til respekt og medmenneskelighet at vi burde kunne videreføre dette ♥ 


Hva tror dere? Og hvordan formidler dere andre kulturer til deres barn? Vet dere nok? Nå er jeg KUN nysgjerrig, de som leser trenger ikke svare, det er nok at man tenker litt over det - men det hadde vært kult å høre :- ) 

  • 11.02.2018, 09:20

Dedikert til den herligste dama i hele verden


Er det en person jeg savner oftere enn noen når jeg er her i Trondheim er det deg

du som alltid har støttet meg og hjulpet meg, både økonomisk, med gode råd og med andre ting. 

Tar så godt vare på alle rundt deg, Andrea, Lucas, alle barnebarna dine ♥ 

Du er det smarteste mennesket jeg vet, og du er alltid så oppdatert på alt av nyheter. Jeg vet at om jeg tar opp noe med deg får jeg alltid mye informasjon jeg ikke hadde fra før av - for du vet så mye om alt føles det ut som. Du er så lett å snakke med, og en utrolig fin person. Alle gangene jeg har oppført meg som en urettferdig og teit tenåring har du likevel vært der, og når vi har kraglet eller diskutert har vi alltid bedt om unnskyldning kort etter ♥ 

Denne dagen er dedikert til deg, og jeg er så lei meg for at jeg ikke kan være hjemme å lage english breakfast til deg og gi deg den oppmerksomheten du fortjener, men håper du blir glad for den lille oppmerksomheten fra minstejentene dine likevel ♥

Du er gull verdt for meg mammaen min, jeg har ikke ord som kan forklare hvor glad jeg er i deg - jeg elsker deg virkelig og det ville knust hjertet mitt helt om jeg mistet deg. ♥ Takk for at du er den du er. Gratulerer med morsdagen! 

  • 09.02.2018, 00:08

Skituren endte på legesenteret


FOR en dag dette har vært. Jeg skrev jo imorgest om denne turen jeg har forberedt meg til, kjøpt inn nytt uteutsyr til nærmere 3000 og laget mat til to dager ute og what-not. Vel, i morgest stod jeg opp tidlig og reiste til granåsen utenfor sentrum hvor skolen har uteområde vi får bruke ifb med undervisning. Vi skulle ha lavvo og sove ute egentlig, (men jeg skulle hjem pga kuldeastma og vanskeligheter med å puste i veldig kalde forhold) men jeg planla altså å dra hjem sent på kvelden. Planen var å kose meg hele dagen på ski og være med på hele det sosiale, og i går kveld kjente jeg jeg gleda meg veldig. Alt av ''har ikke gått på ski på 6 år'' og ''liker ikke kulde'' var borte og jeg var helt klar og gira. Vi kom opp imorgest og skulle gå på ski 1,3 km til hytta - og det gikk så bra. Jeg suste avgårde som om jeg hadde gått hyppig gjennom de siste årene. Jeg slet litt i de siste bakkene når jeg ble sliten og anstrengt nettopp fordi det var en del kuldegrader på morningen og kombinert med å trenge mer oksygen ble det vanskelig. Etter å ha kommet fram og sittet litt ned ble det bedre, og vi skulle gå igang med å bygge skiløype. Vi hadde ansvar for hoppbakkene i skiløypa, og skulle bygge videre på det en klasse hadde gjort der før oss. Det var en lite og et stort hopp, og vi bestemte oss for å også lage et medium. Jeg testet ut det lille først, også det store, og syntes ikke det var så stor forskjell på dem i hvordan selve hoppet var, så jeg skulle da teste det store med egen spenst i tillegg til selve hoppet - og det var ikke lurt. Jeg hoppet og landet greit, men så løp skiene fra meg i bakken videre og jeg deiset bakover rett på nakken og slo ut all lufta. Etterpå gjorde brystkassen og ryggen såppass vondt at jeg måtte sitte rolig i nærmere tre kvarter før jeg bestemte meg for å dra hjem og til legen. 

 

Jeg la fra meg skiene på toppen og la på veien ned. Dette var helt forferdelig og jeg gråt hele veien over hvor vondt det var å gå, og spesielt å bære sekken min med mat og klær i. Jeg må ha sett helt tomsing ut der jeg gikk i sakte tempo med ansiktet fullt av tårer. Jeg var kjemperedd fordi jeg var alene og det var så vanskelig å trekke pusten, og jeg gikk hele tiden å tenkte på hva som hadde skjedd dersom jeg besvimte midt i løypa der. Heldigvis var det nok av folk som gikk imot på ski med jevne mellomrom, så det hadde nok gått bra - men det er aldri gøy å være alene når du føler du holder på besvime konstant. Jeg tok bussen hjem fra granåsen i noe som virket som en liten evighet mens jeg prøvde holde meg rak i ryggen - hver eneste bevegelse bussen gjorde sendte lyn igjennom hele overryggen min og jeg tenkte jeg skulle dra rett på legevakten. Dessverre var jeg både iskald og uten nett på telefonen for å finne nummeret til legen min - så jeg tok bussen helt hjem og gikk inn til Alexander som enda lå å sov. Jeg må ha skremt han skikkelig, for han forventet jo at jeg skulle være på skitur å kose meg, så dukker jeg inn døra gråtende og forteller jeg er skadet. Vi brukte en del tid på å få tak i legen siden de hadde lunsj, jeg lå i senga og prøvde å ikke bevege meg og var egentlig bare redd noe hadde skjedd med lungene når jeg fikk så stort press på de i fallet.  Etter hvert fikk vi tak i legen som bad oss komme med en gang, og jeg fikk møte en helt fantastisk sykepleier og etterpå en superflink lege som fikk meg til å føle meg så trygg og fikk opp humøret skikkelig. Jeg fikk vite at jeg hadde fått brister på en del av ribbeina og bindingene i mellom i brystet av presset fra fallet, så sykemeldte han meg fra skole og jobb ut neste uke og skrev ut en del smertestillende og fortalte det eneste jeg kunne gjøre var å vente mens det leget seg - og at det mest sannsynlig ble verre neste uke. Noe som virkelig skremmer meg, for når jeg ikke tar medisiner nå er det helt forferdelig.. Jeg har jo brukket og bristet en del før, men heldigvis ikke på flere år, så det var veldig uheldig at dette skjedde nå. Vel, sånn går det kanskje når man skal leke ekspert uten å nødvendigvis være det? Vel, jeg er glad det ikke var verre enn det var, og er utrolig glad for at jeg har en kjæreste her som tar sånn vare på meg. Han har vært redd og passet på meg og dullet med meg siden jeg kom inn døra idag - og nå sist var han og handlet is og bær til meg så jeg kunne bruke kvelden på å ligge rolig å se film. Verdens beste er han ♥ Nå går altså denne og neste uke til å få gjort unna skolearbeid da, siden det omtrent er det eneste jeg kan bruke tiden på.. haha. Vel, på en måte er det nesten fra, for jeg ligger etter - men jeg skulle ønske det var av egen motivasjon det skjedde og ikke på denne måten her.. velvel. 

Heldige meg som fikk tacotorsdag servert ♥ (aner dere hvor digg det er med mango-chutney til taco? spesielt kyllingtaco! IKKE mango-papaya salsa fra tacohylla, den er IKKE god - men mango chutneyen du finner i indisk-hylla i butikken) 



Idag ser og føler jeg meg altså helt jævlig. Men det får så være, jeg gidder ikke fikse på sannheten for å legge ut blogginnlegg her - med slikt utgrått fjes og sliten hestehale snublet jeg inn til legen idag, og senere til byen for å ta ut resepter. Til vanlig ville jeg følt meg helt forferdelig, men Alexander fikk meg til å glemme det litt bort og kjøpte is til oss på torget mens vi ventet ♥ Jeg har tatt på den største og diggeste genseren til A og ikke engang fått kommet meg i dusjen etter turen enda. jeg har fått laget en skikkelig liggekrok i sofaen, og her blir jeg en god stund. Håper dere får en fin start på helga imorgen!

  • 08.02.2018, 07:30

Klar for ordentlig skitur


GOD MORGEN! Da er jeg på vei ut døra, vi skal på klassetur til et turområde hvor skolen vår har eiendom for å gå på ski og bygge skiløype med tilbehør (snødekorasjoner etc) for barn. Vi reiser nå idag tidlig og kommer tilbake imorgen midt på dagen. ALTSÅ skal vi sove der. Jeg skal egentlig ikke sove der, planen har vært å dra hjem på grunn av en pustevanske jeg har som kalles kuldeastma - ergo jeg har vanskelig å puste i veldig rå vind. (dette gjelder også veldig fuktig/varmt vær også, forresten). Da jeg var lita hadde jeg barneastma, og har egentlig alltid hatt småproblemer med pusteområdet. Ikke når jeg anstrenger meg eller slikt, men mer etter klima. Om det er kaldt vær og i tillegg byggningsarbeid utenfor huset er det aller verst. Da er det så ille at jeg ikke klarer trekke pusten i det hele tatt, og slikt synes jeg er litt skummelt. Derfor bestemte jeg meg for å ikke sove der oppe - men jeg har mulighet for å sove i et hus, så det kan hende jeg gjør det for å få hele opplevelsen og det sosiale med. Vi får se! 

Ellers kjenner jeg jeg begynner å bli ganske gira. Først var jeg ikke det i det hele tatt, for jeg er ikke glad i å være ute på vintertider. Nå har jeg vært i butikken og kjøpt masse nye greier, både ny utebukse og ullgenser og fine nye votter - så da gleder jeg meg egentlig bare til å få det på og ta dagen med et smil :- ) De fleste situasjoner som kanskje virker kjedelige eller som noe du egentlig ikke liker kan som regel snus om til noe positivt bare man prøver å se det fine i det. 

Håper dere får en superfin dag, så skal jeg ha det samme :- ) Ønsk meg lykke til da, for ski har jeg ikke rørt på fem år!

 

  • 06.02.2018, 09:02

Det grusomme leieforholdet


Jeg har lenge tenkt på å skrive dette innlegget, men har liksom ikke helt klart å få samlet tankene rundt det hele. Jeg skrev smått rundt min opplevelse med leiligheten jeg leide her i Trondheim i fjor, men et lengre innlegg fortjener det. Jeg VET mange er i like situasjoner, situasjoner hvor man står der som ny i leieverdenen og ikke vet hvordan regler fungerer, ikke vet hvordan du kan bli tvunget inn i hjørner av vanskelige mennesker som kun tenker på seg selv og rett å slett driter i hvordan livet er for de som leier. Noen har kanskje opplevd at utleier er påtrengende og ekkel mot deg, noen har kanskje opplevd at utleier oppfører seg stygt mot deg, problemer med de andre som bor rundt deg, utleier som gjør seg vanskelig når du prøver å flytte ut, eller som prøver å ta fra deg depositumet ditt for ting som egentlig ikke er din feil. Jeg opplevde alt dette i fjor, og var utrolig heldig som kom ut så godt jeg gjorde. 

 

Jeg starter fra begynnelsen av. Jeg kommer ikke til å nevne navn eller sted her, ei heller ting som er veldig lett gjenkjennelige - men om noen som bor i Trondheim skal leie, eller skal flytte hit, så send meg gjerne adresse/område på melding her på bloggen/eller facebook (Lena Mari Ludvigsen) så skal jeg gjøre mitt beste for at andre unge mennesker skal slippe denne opplevelsen. Husk at dette kun er min side av det hele, og noen av tingene kan skape spekulasjoner som muligens ikke stemmer - men jeg skriver rett fra hjertet det jeg har opplevd og så kan man tenke seg videre ut fra dette.

 

Dette ''eventyret'' startet i 2016 da jeg skulle flytte til Trondheim. Jeg og Alexander tok en råsjans på at forholdet vårt kom til å funke i Norge, og siden han skulle flytte til Trondheim for å gå skole så søkte jeg på skole jeg og. Da jeg var på rett etter sommeren skulle vi sammen finne en leilighet til meg (for han hadde allerede avtalt å bo med hans tre kompiser, så det var uaktuelt å bo sammen) og avtalte flere steder.  Ting skjedde og tiden passet ikke for mange - så det endte med at vi gikk på en visning sammen. Vi ble møtt av en litt spesiell fyr, som virket ganske hyggelig og profesjonell. Han hadde en god del penger, og huset gjenspeilet på overflaten dette. Det var flere dyre biler, flere garasjer, et svært hus med flere leiligheter til å bli leid ut. Sort marmorgulv, persiske tepper, speil i taket i oppgangen, 9 mm isolerte vegger slik at man ikke skulle slite med lyd fra andre leiligheter ( Allikevell fikk vi streng beskjed etterhvert om å være stille slik at han ikke ble plaget i andre etg.) vel, ganske harry - men alt virket gjennomført fra utleiers side, selv om han hadde elendig smak i interiør). 

Det var flere leiligheter å velge mellom, og de så helt greie ut for å bare bo. Det var ettroms leiligheter med et lite bad med skvyedør i samme rom, og delt kjøkken med personen som bodde i leiligheta på siden av. Jeg reagerte veldig på at utleier la ut om denne andre personens sykdomshistorie og nåværende jobbsituasjon, og viste fram hva han hadde i kjøleskapet for å vise oss at han ikke brukte kjøkkenet spesielt mye. Personen var veldig insisterende på at vi burde velge denne leiligheten, og at han hadde en veldig lang liste med folk som ønsket den og som han lot vente på grunn av meg. (Dette var da midt i august, etter at alle hadde startet på skolen, så akkurat det stiller jeg spørsmålstegn ved) I tillegg var han veldig varsom med hvem han valgte, og ville gjerne ha noen ordentlige (som meg, til tross for at jeg på det tidspunktet verken hadde jobb eller annen sikkerhet sånn sett, jeg visste kun at jeg skulle gå skole og søke jobber - men han sa han visste jeg kom til å få jobb uansett og at det var så enkelt som å lære seg et kart så kunne man bli taxisjåfør om det ble et problem). Vi begge gikk derfra med en ganske dårlig magefølelse, og syntes hele stedet virket litt .. vel, vi gikk derfra og utelukket nesten dette stedet. 

Jeg måtte reise hjem og fikk ikke sett på noen flere leiligheter den gangen. Jeg skulle finne en neste gang jeg dro på besøk - jeg hadde egentlig ikke sett for meg hva som da kom til å skje. For noen dager senere, søndag samme uke fikk jeg mail fra skolen min om at jeg var kommet inn på bachelor barnehagelærer. Men at jeg måtte møte opp neste dag for å få med meg oppstarten, og siden det var obligatorisk tilstedeværelse hadde jeg strøket i faget dersom jeg ikke kom på første skoleuke. Jeg måtte kjøre oppover, og fant ut at jeg akkurat reddet meg inn dersom jeg kjørte onsdag morgen og møtte opp på torsdag. Jeg måtte tross alt pakke ned hele livet mitt og kjøre hele veien til Trondheim fra Bodø - en vei jeg aldri hadde kjørt før, verken alene eller med noen. Jeg var litt tvunget opp i et hjørne - ta det første og 'beste'' tilbudet på leilighetsfronten og ende opp med det jeg endte opp med, eller la være og miste skoleplassen.  Jeg hadde heller ingen inntekt utenom stipend i vente, så denne leiligheten var 2000kr for dyr for meg i måneden - så jeg ringte og forklarte dette til huseier og fikk høre at jeg bare skulle flytte inn og betale for de resterende dagene av den måneden i tillegg til neste - om jeg ikke hadde funnet meg jobb innen måneden var over så skulle jeg få flytte ut til tross for at det egentlig var en tidsbestemt avtale. Vel, det fikk jeg ikke da det plutselig faktisk ble et problem. Jeg ble møtt av en utrolig usympatisk person som ikke i det hele tatt lignet den jeg møtte på visning. Og da jeg stod der gråtende fordi jeg ikke hadde fått jobb enda og ikke hadde penger til å betale sa han at jeg fikk prøve å få meg jobb som taxisjåfør eller søke på enda flere steder. Veldig mange råd, men avtalen vi hadde inngått var visst noe han egentlig ikke mente fordi han ikke trodde det kom til å bli et problem, og han hadde jo nå sagt nei til alle de som hadde spurt om leiligheten. 

 

Tiden gikk og jeg mistrives mer og mer på dette stedet. Huseier kom flere ganger og hamret på døren min, telefonterroriserte meg for at vi skulle ha møter på hans tidspunkt og premisser - til og med når jeg ikke var hjemme og ikke hadde fått noen beskjed om det fra før. Han hadde bestemt at han skulle vise meg noe nytt på vaskerommet nede i kjelleren og kom først og hamret på døren min mens jeg lå å sov midt i eksamensperioden.Jeg syntes dette var meget ubehagelig og skjønte ikke hvorfor han ikke kunne sende melding, noe han ofte gjorde utenom. Jeg svarte på melding at jeg var opptatt med eksamen og ikke hadde tid, og Etterpå ringte han meg 4 ganger mens jeg var i dusjen og kjeftet på meg da jeg tok den på femte forsøk da jeg så han ringte. Jeg var aldri frekk og lot være svare meldinger eller telefonen med vilje, allikevel behandlet han meg som om det var det verste i verden at jeg ikke hadde fått svart han når han ringte først. Jeg fikk på meg klær  og møtte han nede i vaskekjelleren, noe jeg syntes var ekstremt ubehagelig fordi han fremtonet som en litt.. skummel mann ift bankinga på døren osv. I tillegg til dette hadde da denne syke mannen på siden av meg som jeg iblandt møtte på på kjøkkenet (og prøvde være hyggelig mot, til tross for at jeg egentlig ikke hadde veldig mye å snakke med en 40 år gammel mann om) fortalt at denne mannen blandt annet hadde spurt mannen som bodde i min leilighet før meg (og som tydeligvis var crossdresser) om han kunne ha sex med kona hans (som var fra et annet land jeg ikke skal nevne, jeg møtte på denne damen i blandt og fikk aldri så mye som et smil). Jeg fikk også høre at politiet hadde vært der i forbindelse med at damen hadde ringt på grunn av huseieren (og mannen hennes), samt at de hadde vært der på grunn av at noen på nettet fra huset hadde sett på barnepornografi.Jeg ble på grunn av disse påstandene litt småredd for hva denne huseieren tenkte og hvilket syn han hadde på kvinner, og prøvde å ikke møte på han. Jeg hadde alltid en ekkel følelse av at han satt oppe i vinduet og tittet når jeg kom inn den store (låste) porten utenfor huset, og ble etterhvert så redd for han at jeg sjekket leiligheten min for kameraer.. jeg innser at dette var litt vel paranoid for min del, men når man går rundt og har en sånn ekkel følelse hele tiden blir man kanskje litt paranoid.

 

Personen hadde heldigvis for min del et halvt år av gangen et annet land (hvor kona kom fra) i vintermånedene, og jeg så fram til han skulle reise og jeg kunne føle meg trygg. Før han dro opplevde jeg imidlertid enda en ekkel opplevelse. Dusjen (som stod på samme marmorgulv som resten av leiligheten siden den var en del av rommet bare avsperret) begynte plutselig å slippe ut vann mens jeg dusjet. Jeg er hundre prosent sikker på at dette ikke kom rett fra dusjen, men fra et rør ved siden av vasken siden jeg hadde håndklær på gulvet rundt dusjen for å tråkke på etter jeg hadde dusjet. Dette vannet strømmet ut fra siden av vasken på andre siden av det lille badet. Hele rommet ble overfylt, under senga og sofaen, teppet - vel, alt ble bløtt og mange av tingene mine ble ødelagte. Marmorgulv er som mange vet veldig lett å ødelegge, og vann er en av tingene som gjør dette. Jeg la alle håndklærne jeg eide utover gulvet der det var mest vann og samlet opp slik at det ble tørt på de delene der det ikke lå håndklær. Så ringte jeg huseier som ble veldig irritert over å bli plaget og kom andpusten ned. Han så på det og sa med en gang det var min feil og at jeg måtte få opp vannet fra gulvet. Han var barbeint, som han alltid var - så gikk han helt inn i rommet og tok en titt på dusjen og sa det fortsatt var min feil og jeg hadde for mange produkter stående i dusjen (selv om de stod på andre siden av sluken, og det sikkert var håret mitt som hadde tettet dusjen. På dette tidspunktet hadde jeg kun brukt dusjen 1-2 ganger fordi jeg som oftest dusjet hos Alexander). Han gikk så rett på mitt rosa favoritthåndkle og gnudde seg skikkelig på føttene før han slamret døra og gikk. Jeg satt der kvalm som aldri før og ante ikke hva jeg skulle gjøre nå. 

 

Han dro på sin vinterhalvårsferie og jeg var glad for det. Allikevel slet jeg fortsatt med at jeg ikke hadde råd til å bo der og at det tok mye av meg. Jeg bad rett før jeg dro om å treffes for å finne ut hva jeg kunne gjøre for å få flytte ut så fort som mulig. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte finne noen nye som kunne ta over kontrakten, og at han måtte godkjenne de - noe han så klart ikke kunne gjøre etter han var dratt så isåfall måtte det bli før han reiste, og da var han VELDIG opptatt så det var lite sannsynlig at det kom til å skje. Jeg tenkte at siden leiligheta var så ettertraktet at han hadde en lang liste over beboere å ta av at noen kom til å ville ta over fort, og la ut annonsen han selv hadde skrevet på hybel.no. Jeg fikk etter hvert flere svar, men de fleste fra innvandrere og mennesker som var av utenlandsk opprinnelse. Jeg tok flere på visning, og flere viste interesse. En jeg fikk på visning var Norsk og var relativt interessert, helt til han møtte huseier som tok han til side fortalte han rett ut at han ikke leide ut til folk under 18 år så det var ikke sjans. Til meg sa ikke huseier noe om dette, men lot heller som ingenting og denne gutten svarte meg på melding at det ikke var det han så etter... Jeg hadde flere på visning, blandt annet en mann som så ut som han kom fra polen/serbia for min del. Lyse øyne og litt gebrokken norsk, men utrolig hyggelig. Så kom huseier ned mens jeg hadde visning, så ikke engang på mannen og bad om å snakke med meg på siden. Dette er kanskje den mest ubehagelige samtalen jeg har hatt i hele mitt liv. Det hele var bare så helrasistisk at jeg ble sjokkert. Jeg trodde helt ærlig ikke slike mennesker fantes på ekte. Det var for det første grusomt at jeg i det hele tatt hadde tatt denne mannen inn i huset, han ville ihvertfall aldri leie ut til han. Han kunne se han var muslim - ''ikke oppegående mennesker som meg og deg'' og ''vet du at de dreper og voldtar døtrene sine?'' Jeg svarte han at det absolutt ikke var slik de fleste var, og at det ikke gikk ann å dømme en hel menneskeflokk på den måten han nå gjorde. Han kalte meg så utrolig naiv og dum, og slik fortsatte samtalen. Han gikk så ut og sa rett til mannen at han ikke fikk leie, og at det bare var å komme seg ut. Jeg satt igjen med en enda større kvalme mot dette mennesket enn jeg hadde fra før av. 

 

Jeg fortsatte å lete mens han var utenlands i disse månedene. Samtidig begynte jeg å lete etter måter å komme meg ut av dette forholdet, for det er jo ikke lov å si nei til noen på et slikt grunnlag - i tillegg til at jeg hadde rett til å finne noen til å ta over for meg i følge loven. Jeg leste meg opp og ned i husleieloven etter løsninger og tok kontakt med jusshjelpa i Trondheim. Desverre var det lite de og kunne gjøre uten bevis for disse grunnene. Og det fikk jeg aldri, uansett hvor hardt jeg prøvde å få ett eller annet i meldingsform via mail eller melding mens han var bortreist. Jeg fikk svar som ''jeg kan ikke svare deg nå, jeg skal svare på alle spørsmål når jeg kommer hjem'' etc. Jeg gav derfor etterhvert opp dette og prøvde få tiden til å gå med full jobbing og skole i ett for å få ting til å gå rundt. Jeg lå våken flere netter i strekk, og jeg opplevde utrolig ekle ting der jeg lå. Pluselig ristet det noe fryktelig i den ene veggen midt på natten, naboen hørte på høy tv og musikk sent på natt og etterhvert begynte jeg å høre tråkking i steingrusen rett utenfor vinduene mine på natta - i tillegg til at et bevegelsesensor- utelys skrudde seg på og av gjennom en periode på natten. Dette var utrolig ekkelt, og jeg overbeviste meg selv om at lyset kom av en eller annen katt som var ute og vandret - selv om det da må ha vært en utrolig tung katt som fikk grusen til å brake. 

 

Reglene på dette huset for vasking var også ganske harde. Vi som bodde i første etg hadde hver 3 uke hvor vi måtte vaske hele trappeoppgangen og yttergangen til huset i tillegg til kjelleren og innegangen + kjøkkenet vi brukte. Her måtte vi da stille meg eget vaskeutstyr, og kjeft fikk jeg flere ganger da jeg lurte på hva jeg skulle bruke av vaskemiddel siden gulvet var av marmor. Det var også en årlig vask vi i første etg måtte dele på, hvor det var vask innvendig og utvendig av alle vinduer, i tillegg til hele kjøkkenet som skulle skrubbes ned for skitt og smuss (som for meg ikke virket som det var blitt vasket på flere år). Vi stod på i flere dager, og jeg sa til de andre at jeg kunne ta vinduene siden jeg var godt i gang med de på kjøkkenet og jeg ikke ønsket noen andre inn i min leilighet. Dette var de veldig fornøyde med, og jeg gikk inn for å ta deres. I personen som bodde rett ved siden av meg sin leilighet - samme som hadde fortalt om alle disse hendelsene med politiet etc. fikk jeg nå se var litt annerledes enn jeg hadde trodd. Personen hadde 3 store stabler med voksenfilmer stablet opp etter gulvet. I dette øyeblikket kjente jeg at jeg begynte å tvile litt på disse historiene jeg tidligere hadde hørt, hvor han anklagde huseier for å være utrolig ekkel og pervers. (Nå synes jeg ikke det er ekkelt eller perverst å eie pornofilmer, men når du snakker slik om andre personer og later som du synes det hele er helt forferdelig så blir det feil for meg, og også hvorfor jeg i det hele tatt nevner dette her). 

 

Uansett, jeg hadde spart meg opp nok penger til å betale meg ut de to siste månedene også flytte før tiden. 15000kr ekstra for å få slippe. Dette betalte jeg altså i tillegg til leie på mitt nye sted - da kan dere jo forstå hvor mye det betydde for meg å komme meg bort. Alexander hjalp meg med utvasken og vi fikk tatt tingene mine til venninna mi. Vi skrubbet og vasket ordentlig, og fikk så beskjed om at det ikke var godt nok. Vi dro tilbake og gjorde det om igjen og brukte godt over en dag. Etterpå fikk jeg en melding om at kofferten jeg hadde hatt liggende på toppen av skapet hadde ødelagt taket hans. Han hadde visst malt det rett før jeg flyttet inn, og nå måtte det males igjen. Det ble hele depositum. Vi kunne heller ikke punktmale. Vi prøvde å vaske i taket og så at det kun vistes fra ene siden av leiligheten, fordi det ikke var merker fra kofferten - det var oppskrapet maling på noen steder. Vi ante ikke hvordan min koffert kunne gjort det, og var desperate etter å finne en billigst mulig måte å få fikset det. Vi lette etter håndverkere som kunne gjøre det på anbud, og vi søkte opp pris på maling og kvadratmeter. Det var først når jeg skulle finne ut hvor stor leiligheta faktisk var jeg gikk inn i annonsen jeg selv hadde lagt ut på (som huseier hadde laget selv men så slettet fra sin side) hvor de bildene han hadde tatt lå  jeg så det. Merkene var der fra før av. Man kunne se det klart og tydelig på bilder han selv hadde tatt, på bilder han selv var med på.  

 

Hver gang han ringte så ropte han til meg i tlf. Hvis Alexander svarte telefonen var han rolig og snakket respektfult. Han respekterte ikke meg i det hele tatt, og dette gikk igjen fra hver gang han snakket med meg.  På dagen vi fant ut dette med taket snakket vi med han og fortalte at merkene var der fra før, han kunne bare sjekke sine egne bilder. Jeg vet ikke om  det var av redsel for å bli tatt for dette, eller om han bare var flau på egne vegne - men han bad oss legge nøklene på bordet og bare dra. Han skulle ta resten av vaskingen selv hvis det var noe. Beklager så mye. så la han på, og satte over depositumet dagen etter.

 

Dette er mitt svar på mareitt av et boligår. Jeg vil råde alle som skal flytte for seg selv å ta en god kikk gjennom kontrakten før dere signerer, og å vite hva/hvem dere går til. Ikke hast inn i noe, det kan bli et rent helvette til slutt. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg gråt over situasjonen i fjor, og da jeg endelig kunne forlate stedet og vite at jeg aldri skulle tilbake eller se de menneskene igjen løftet det alt i meg. Jeg er en erfaring rikere, og jeg har virkelig lært leksa mi.

 



Dette ble et veldig langt innlegg, som jeg vurderte å ta på video eller dele opp - men det ble som det ble. For de som er interesserte kan dere lese hele - men for å oppsummere; Leieforholdet mitt var det verste jeg noensinne kunne tenkt meg. Jeg ønsker ikke dette for noen. 

  • 04.02.2018, 19:13

Bekymringer og vanskelige tider - og litt om dere ♥


Den uka som var nå har gått rimelig i ett, for to uker siden vandret vi rundt i London og koste oss glugg ihjel - så kom en beskjed vi absolutt hadde håpet å ikke få på veldig lenge, og Alexander reiste hjem forrige fredag. Jeg var her for å jobbe vaktene mine, og for å få gått til legen og litt småtterier jeg hadde på dagsordenen. Etter en lang uke med stress rundt om jeg kom meg nedover til begravelse før helga, for så å reise ned og opp igjen på et døgn var jeg mildt sagt sliten da jeg kom hjem med toget i går morgest. Jeg tok flyet rett etter jobb på torsdag og reiste med natttoget tilbake på fredag kveld for å rekke vakta mi på lørdag siden jeg skulle stenge. Det gikk ganske greit i forhold til søvn, jeg sov mer på toget enn jeg noen sinne har gjort, og sov fra jeg kom inn døra her klokken 7 og fram til jeg måtte opp klokken 11. Dagen på jobb gikk greit, det er godt for meg å ha noe å gjøre i perioder hvor ting kanskje er litt tungt, for da klarer jeg å flytte tankene litt fra det. Jeg sitter med tusen tanker, men er utrolig glad for at jeg i det hele tatt fikk reist nedover. Ellers skal det bli utrolig godt å få Alexander hjem nå, for jeg trives virkelig ikke uten han. Til vanlig er jeg både husredd og trives generelt dårlig alene, men jeg har fått kjenne på at jeg ikke er så redd her - kanskje fordi det er vårt trygge lille hjem. Men uansett savner jeg å ha min kjære rundt meg hele tiden, det er det som har blitt naturlig. 

 

Denne uken har jeg gruet meg til lenge, - det er skoleuke og vi skal ut på skiovernatting. Det er vel egentlig ikke så mye å grue seg til tenker noen, men for meg blir det småstress fordi jeg for det første har elendig blodomløp og må pakke på meg 6 lag klær for dette eventyret, i tillegg til at jeg ikke kan sove over der som igjen betyr at jeg må ta bussen inn til byen på kvelden og tilbake neste morgen (og det er et lite stykke å dra). Jeg skulle gjerne sovet over, men jeg har noe som heter kuldeastma (ergo, å løpe eller anstrenge seg er inget problem -men når gradestokken nærmer seg -10 grader sliter jeg med å trekke pusten helt og dette skremmer meg ofte veldig, dermed er jeg redd for å sove i lavvo slik de andre skal). Jeg eier heller verken ski, sko eller staver, så dette er noe jeg må kaste meg rundt å få tak i i løpet av de neste dagene, noe som erfaringsvis er litt stress dersom du ikke skal kjøpe helt nytt sett av alt. Men det går seg nok til. Selve opplegget vi skal gjøre der borte er veldig moro - vi skal lage skiløyper og uteområde for en barnegruppe som kommer dagen etter for å bruke det sammen med oss. Akkurat dette gleder jeg meg veldig til! Det blir også veldig koselig å kunne grille og ha sosialt samvær med klassen på kvelden - jeg er som regel ikke med på det sosiale når det er samlingsuker til vanlig, som regel fordi jeg jobber kveldstid eller at jeg blir veldig sliten og tom i hodet gjennom disse ukene. Det å sitte på skolebenken i 8 timer dagen tar på når du ikke lengre er vant til det! Jeg har jo forsåvidt gjort det i 14-15 år fra før av, men det blir fortsatt litt annerledes nå. '

 

Ellers har vi praksisperiode kommende veldig snart. Etter forrige praksisperiode gruet jeg meg veldig til denne - fordi jeg opplevde hele perioden i fjor som utrolig stressende og tøff. Jeg var i en helt super barnehage med fantastiske barn og ansatte, men det lå andre grunner bak hvor ille dette var for meg. For det første bodde jeg i en leilighet som var utrolig ekkel for meg å bo i. En huseier som var både skummel og viste lite respekt, naboleiligheter hvor det bodde mennesker jeg var småredd for - jeg slet virkelig på denne plassen. Jeg lå våken flere netter på rad med hjertet i halsen, klar til å ringe politiet - jeg hørte tråkking i grusen rett utfor vinduene mine om natten, og lyder utenfor døren i tillegg til at bevegelsesutløst lys rett utenfor vinduet i blandt hadde perioder hvor det skrudde seg på i løpet av natten, gjerne kombinert med tråkking i grusen. Jeg husker enda følelsen når jeg tenker tilbake, jeg var så redd og så fortapt i dette leieforholdet. Det gjorde dagene og nettene mine utrolig lange, og jeg gikk bare å ventet på dagen jeg skulle komme meg bort. Praksisperioden kom mens jeg bodde her, og praksisplassen la et sted reiseveien var 40 minutter til, morgen og ettermiddag. I tillegg til dette kom arbeid med praksisrapport som var utrolig stor, og jeg var tvunget til å jobbe på siden av for å kunne ha råd til å bo i denne leiligheten (som var 2000kr dyrere enn det jeg fikk utbetalt i stipend). Dette var for min del kjempevanskelig å balansere, og jeg var så glad da perioden var over. Det var også omtrent samtidig med at jeg endelig fikk flyttet i ny leilighet med Alexander. Lysere tider!

Nå, når forholdene er helt annerledes - jeg trives i leiligheten, jeg kommer hjem til min kjære hver dag, praksisstedet mitt er kort vei unna og jeg har ikke så lang vei til jobb fra her, da er det så mye bedre. Jeg virkelig gleder meg til praksisperioden! Det er en fin opplevelse som jeg setter stor pris på, og da gjør det ikke så mye at det er en stor arbeidsmengde som kommer med den. Det klarer jeg. Etter praksis er det også kun en skoleuke igjen, og innlevering av tre eksamensoppgaver vi har kunnet jobbe med fremover mot mai - så er det sommer. Det gleder jeg meg ihvertfall til! 


Uansett, jeg tenkte bare forklare til de få som er her inne å leser - for jeg ser det er ca. det samme antallet hver dag (tusen takk for det, det er så koselig - nå vet jeg hvem et par av dere er gjennom både de som følger meg på blogloving og de som har skrevet til meg fra før av) hvorfor det går noen dager imellom. Og hvorfor det kanskje blir noen dager imellom fremover ;-)  Som jeg har sagt før så blogger jeg mest for min egen del, det er min hobby gjennom 7 år og er et godt sted for meg å gå for å bare.. skrive. Det høres kanskje rart ut at å skrive om livet og dagene sine gjør noe for meg uten å høres utrolig selvopptatt og narsissistisk ut, men det er det med å få ut det man kjenner på uten å trenge få så mye innspill på det, og uten å plage noen som ikke vil bli plaget. Nå som jeg vet det er enkelte som faktisk går inn å leser her hver dag, så gjør jeg det jo så klart litt for dere og. Jeg regner med det er mennesker som har fulgt med gjennom tiden fra jeg blogget om anoreksien og vanskelighetene rundt der (vel, jeg vet at det er det) og noen som kanskje liker ærlig hverdagsblogging uten reklame og clickbates og what-not - selv om det til tider kanskje kan bli kjedelig for mengden. Vel, jeg er uansett utrolig takknemlig for dere ♥ 

 

  • 29.01.2018, 20:20

Så lettet - #Sjekkdeg


Idag har jeg gjort noe jeg har tenkt på i sikkert et år - og som hele tiden har ligget bak i hodet og stresset meg litt. Jeg har sånn smått helseangst og har alltid hatt det - jeg føler ofte det er noe galt med meg og har ''worstcasescenario''tanker ofte. Dette er noe jeg har funnet måter å takle på i hverdagen, sammen med andre ting jeg sliter med. Uansett så er det nå rundt 3-4 år siden jeg sist var hos gynekologen. Forrige måned fikk jeg en sånn ekkel følelse av at noe var galt, først hadde jeg en ekstremt kraftig eggløsning som gjorde at jeg ble kvalm og dårlig hele nyttårsfeiringa. Etter dette var jeg i sånn smårar form lenge, og jeg kjente en sånn liten klump på venstre side magen ved hoftebeinet når jeg lå i senga. Slike ting holder meg oppe om natta, for jeg klarer ikke alltid kjenne om disse kulene beveger seg, om de er veldig ømme eller vonde - vel, dere skjønner. Dette gjorde at jeg fikk litt småpanikk og bestilte meg gynekologisk undersøkelse uka etter. Uheldigvis dukket mensen opp, og da går det ikke ann å ta celleprøver - så da utsatte jeg til i dag. 

For noen år siden da jeg gikk til gynekologen en av de første gangene fikk jeg påvist celleforandringer. Damen jeg gikk til da var kjempeflink og trygg for meg, så trygg at når hun gikk privat fulgte jeg etter - til tross for at det ble en god del dyrere for meg. Det er så viktig at man føler seg trygg i slike situasjoner - tannlege, lege, gynekolog ikke minst. Jeg fikk dårlige nyheter, men beskjed om at jeg ikke måtte uroe meg unødvendig før vi hadde fått sjekket det ut. Heldigvis for min del var det ingenting farlig og det gikk over, men man sitter alltids igjen med en frykt om at det skal kunne skje igjen. Eller at man skal komme dit å finne ut at det er noe annet galt med deg, at du kommer til å slite med å få barn, eller enda verre. Da jeg var syk og mistet mensen var dette min aller største frykt, at det skulle påvirke om jeg kunne få barn eller ikke senere.

Vel, idag gikk jeg dit - alene (for egentlig skulle jeg ønske Alexander kunne blitt med, men han er hjemme for øyeblikket så det gikk ikke) og det gikk helt fint. Det var en hyggelig mann som forklarte så fint, jeg fikk se på alt inni der på ultralyd på en svær skjerm - noe jeg ikke fikk sist (jeg fikk se, men fikk ikke alt like godt forklart) Så det var veldig deilig og roet nervene mine veldig. Jeg skal bli mye flinkere på å gå til legen å ta blodprøver, og å gå til gynekolog minst hvert tredje år for å kunne være sikker. Det er så mye bedre å ta turen enn å oppdage noe man ikke ønsker på et senere stadium. Nå vet jeg enda ikke resultatet av celleprøven, men det tenker jeg jeg tar når den eventuelt kommer. 

 

Dette er kanskje min lille oppfordring til alle jenter om å ta turen. Kjapt og enkelt, og veldig deilig om alt er fint, og lettere å gjøre noe med tidlig dersom det ikke er det ♥ 






Ellers har jeg brukt dagen til litt rydding og kommet igang med treninga for i år. Det ble ikke en superøkt, men jeg har satt meg noen mål for dagene jeg skal prøve å følge så godt jeg kan - blandt annet om å kutte ut brus i hverdagen og klare drikke 8 glass vann. Jeg er ikke noe glad i vann, og har egentlig aldri drukket det (hvis det ikke har vært utblandet med saft) så det er kanskje det største målet, å lage en rutine på noe som aldri har vært en rutine. 
Ellers skal jeg prøve å få gjort litt skole idag, jeg henger en god del etter på eksamensarbeidet, så nå når jeg egentlig ikke har noe bedre å gjøre uansett burde jeg legge inn en skikkelig økt. 

  • 29.01.2018, 08:14

Avreise på torsdag og middag på Jamie Olivers Diner Gatwick ♥


Siste dagen vi var i London brukte vi for det meste på flyplassen - jeg synes det er veldig greit å være i god tid når man er på et sted som er så stort og langt borte. Gatwick er enorm, og det er veldig greit å få kommet fram til flyplassen, sjekket inn bagasjen, kommet igjennom sikkerhetskontrollen (som man aldri vet hvor lang tid tar) og få navigert seg på flyplassen. Siden vi skulle sjekke ut av hotellet før 11 bestemte vi oss for å kun ta en kjapp tur innom byen på veien til flyplassen og heller bruke tid der borte. Vi begge var relativt slitne og tenkte en dag med litt taxfree og middag på flyplassen uten stress over å måtte dra hit og dit til visse tider var det beste for dagen. Vi kom fram og satte oss ned men hver sin drikke jeg hadde kjøpt dagen før som vi skulle ha på hotellet men aldri fikk drukket. Jeg hadde kjøpt en øl til A og en Pina colada på boks til meg selv. jeg er egentlig ikke så veldig glad i alkoholholdig drikke med mindre jeg drikker hvitvin og skal kose meg, eller eventuelt en cider som kun smaker brus uansett - men Pina colada til 2 Pund måtte prøves. (Merk, aldergrensa er like høy i London som i Norge - her oppfordrer man ikke til noe annet ;-) ) Men altså, dette var helt forferdelig. Haha, blandingen av kokosmelk, rom og ananasjuice.. tre ting jeg egentlig ikke er så fan av blandet i en herlig mikstur.. nei, dette var ikke å anbefale fra min side. Men vi tok noen sipper før vi gikk gjennom en sikkerhetskontroll som (faktisk) gikk veldig enkelt og raskt. Det hadde jeg ikke trodd med den folkemengden!

Vi brukte vel en time på taxfree og handlet litt av hvert, Aller mest godteri. Jeg er så glad i de sjokoladedekte Oreoene man finner der, men de er blitt ufattelig dyre i det siste. Før kostet ikke boksen mer enn en tretti- førti kroner. Men jeg kjøpte de nå fordeom - når man først er der så. Ellers handlet jeg litt hudpleie som jeg skal bli mye flinkere på å bruke framover - jeg renser ærlig bare huden med vann og litt cleanser for å få vekk sminkerester på kvelden.. Jeg burde få til en grei rutine framover tenker jeg, for å  bevare huden litt. Jeg stoppet å ta solarium for to år siden, og har tatt kanskje en eller to ganger til sammen etter dette. Dette både på grunn av risiko for hudkreft, og fordi jeg vil unngå å få mye rynker så alt for tidlig. Jeg angrer veldig på at jeg tok så mye i mine litt yngre dager - men det er nok mange som er der i den alderen. Det er dessverre ikke så mye man kan si annet enn å advare mot det, men jeg vet selv at jeg ikke ville høre etter da jeg var 18-19 og bestemt på å være brun året rundt - så jeg tror det må komme litt med alderen ;-)

- og jeg snakker meg bort som vanlig. Jeg skulle egentlig bare tipse om denne ''restauranten'' på Gatwick, som vel egentlig er en Diner, hvor vi spiste middag rett før vi måtte løpe (ja, løpe faktisk) til gaten vår for flyet hjem. Vi spiste noe så enkelt som burgere med tilbehør - og for min del var det en skikkelig innertier. Anbefales! Iallefall kyllingburgeren med buttermilk og søtpotetfries. Absolutt! Ellers så fikk jeg ENDELIG min frappe fra starbucks som jeg hadde cravet hele turen - ikke fordi den ikke fins i Norge eller den er så alt for god - men fordi den er blitt en musthave i London for min del. Minner meg om første turen ♥













Lol. Jeg tror de på Starbucks får beskjed om å skrive feil navn på koppene til vanlig - men dette var faktisk en VELDIG vanlig feil når jeg skulle si navnet mitt i USA og. Jeg prøvde først å si ''LEINA'' men det ble så alt for ofte til ELENA, så da begynte jeg si LINA ettersom det var det de som leste navnet først sa - og da ble det alltid LIMA når folk skulle høre meg si det.. De amerikanerne som kjente meg og sa navnet ofte + hørte de andre norske uttale det fikk til å si ''Lenna'' på en måte. haha, det skal ikke være enkelt!


Uansett - Til neste gang, fine London ♥

  • 28.01.2018, 16:42

Anbefaling; den beste frokosten i London til nå


CAFFE CONNECT - 13 Hereford Rd, London W2 4AB, Storbritannia​
 ''Skal vi gå på den plassen borti gata igjen? Den med så sjukt digg english breakfast?'¨'

Hei igjen! Jeg tenkte jeg måtte inn å nevne den beste frokostopplevelsen vi hadde på Londonturen vår, her spiste vi to av 4 dager - og gang nummer to valgte vi konsekvent å gå hit igjen istedet for å teste ut en ny en slik planen var rett og slett fordi det var så godt. Her angrer jeg litt på at jeg ikke valgte av de mange utvalgene de hadde i disken på andre gang for å teste det - men engelsk frokost er en slager når man har en lang dag foran seg. Vi begge kjente på at det gav oss så mye energi gjennom dagen å starte dagen med slik herremåltid - så de to siste dagene ble det dette på begge to. Det var deilig at det var mer enn nok mat til å bli god og mett av, uten at det var så alt for tungt og fett da de brukte litt grovt brød for fiber og kalkunbacon istedet for vanlig bacon. Dette gjorde at vi ble stappmette på en skikkelig protein og fiberfull frokost, samtidig som det ikke ble for tungt til å gå ute i mange timer på handling.





Her har de litt av hvert, både muffins og crossainter - smoothies, frappechino, masse forskjellige frokoster fra meny.. 


Og ALLE kaffedrikker er inkludert i prisen på english breakfast! Tror det kostet 8 eller 9 pund for all denne maten + kaffen - noe som klart slår Norge på dette..









Anbefales på det høyeste!! supersøte damer som serverer deg, nydelig lokale og gode priser ♥

  • 28.01.2018, 01:47

STROLLIN' LONDON


Jeg lovte bilder fra de siste dagene vi var reist bort - så her er noen. Vi stod opp rett før utsjekk på hjemreisedagen og tok med oss bagasjen på både frokost og sightseeing. Flyet vårt gikk ikke før klokken 18 på kvelden, så vi hadde noen timer å slå ihjel før vi tok turen til flyplassen. Vi tok undergrunnen til London brige-stoppet og planla gå til broen og titte på London eye og Big ben til tross for at tårnet var under konstruksjon mens vi var her - det er kult å bare ha gått forbi å tittet. Fra sist jeg var her husker jeg at de hadde en haug crepe-sjapper langs sidene av London Bridge, så vi skulle altså gå dit å en liten brunch. 

Da vi gikk av undergrunnen kjente jeg meg lite igjen, og vi gikk bortover til nærmeste bro. Dette forstod vi egentlig ingenting av, fordi i mitt hode stemte ikke dette med broen jeg tenkte på. Jeg hadde nemlig forvekslet skikkelig, og broen jeg hadde planlagt vi skulle gå på heter jo så klart westminster bridge og ikke London brigde. Vi endte opp på den EKTE London Bridge, men gikk videre fordi det ikke var den London bridge vi lette etter.. haha. Vi tok turen til høyre og tittet på Tower Bridge istedet - og dette synes jo iallefall jeg er den aller fineste broen av hele rekka. 




(her er ekte London Bridge, hvem skulle vel visst det! haha)











En litt lei type som måtte bære litt mye bagasje til tider.. til eget forsvar så spurte jeg tusenvis av ganger om å få ryggsekken eller lillekofferten, men jeg har et skkikkelig stabeis av en kjæreste som ofte nekter meg å bære noe. Luksusproblem? Vel, jeg er sta jeg og, så det er vel der de fleste av våre store diskusjoner kommer til. Min mest brukte frase er vel ''im a strong independent woman, kutt ut!'' Som regel taper jeg og ender i beste fall opp med en eller annen pose, men det er vel lov å prøve.





Uansett, for en fantastisk fin by London er. Litt for mye mennesker til å kunne bo der fast, men absolutt en by jeg vil besøke mange flere ganger :-)

  • 26.01.2018, 08:00

Dag 3 - Wicked!


Er det en ting jeg er har angret kjempemye på at jeg ikke gjorde sist jeg var i London var å dra på musikal. Det er nemlig HELT i min gate, jeg elsker å sitte å drømme meg bort mens jeg ser på ekstremt talentfulle sangere og dansere. Det stod mellom The lion king, Wicked, Mathilda og Book of mormon som Alexander hadde kjempelyst å se, men det var så ekstremt dyrt å bestille sistnevnte på kort tid (172 pund per billett) og det hadde vi rett å slett ikke råd å avse til akkurat det. Så da ble det Wicked - som egentlig var den jeg hadde aller mest lyst å se.

Det var så kult å komme inn i salen å se oppsettet, jeg har jo vært på Disney Theatre før, og det var rått det og - men på en annen måte. Da var det mer ekslusivt utseende, og større sal - men her var alt så gjennomført til akkurat denne oppvisningen. Vi kjøpte oss god drikke og verdens diggeste popcorn som jeg har blitt helt hekta på her. Hvorfor selger de ikke sjokolade/karamellpopcorn på kinoen i Norge?! 











Ellers var dagen en ganske teit dag - vi våknet til kjipe nyheter og ute pøsregna det. Vi hadde en kjempedårlig frokostopplevelse, og theater-opplevelsen ble litt ødelagt fordi vi var så kalde etter å ha løpt rundt i regnet i en halvtime for å finne inngangen. Vel, ellers enn det har vi kost oss utrolig mye i London. Det er så deilig å være på nye steder med noen du er så glad i, og jeg setter sånn pris på dagene og opplevelsene. Håper vi får reist masse fremover!

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     

Nå er det sent på natten og jeg ligger i senga å redigerer bilder. Vi kom hjem for noen timer siden, og snart er det opp og på jobb igjen. Jeg trodde vi skulle reise hjem i går da jeg søkte fri fra jobb, så jeg tenkte jeg hadde en dag på å komme ajour - men nånei - her er det rett på. kanskje like greit? Det er mye som skjer framover ift skole og slikt, så det er veldig greit å komme igang med hverdagen igjen. I morgen etter jobb tenker jeg jeg kan få delt en post med bilder fra siste dagen i London, da vandret vi rundt i London-bridge området og bare nøt London-lufta. Det var fint vær, og en fin reisedag. Men nå må jeg nesten ta kveld, så jeg forhåndsposter dette til 8 imorgen - da er jeg på vei opp og på jobb snart :-) 

Lena Ludvigsen -

Blid jente fra Nordnorge, nærmere bestemt Bodø. Har blogget siden 2011, litt på og av - men mest på i perioder. Etter å ha vært ferdig med videregående og startet på to forskjellige studier på Universitetet ble jeg veldig syk og lagt inn på sykehus i et år. Etter dette fant jeg ut at jeg måtte bort fra lille Bodø og oppleve noe helt nytt - I fjor tilbragte jeg derfor et år i USA, nærmere bestemt Orlando. Her jobbet jeg i Disney World, og møtte også mitt livs kjærlighet. Jeg flyttet dermed til Trondheim og startet deltidsskole for å bli barnehagelærer/pedagogisk leder. Jeg sikter videre mot grunnskolelærer eller spesialpedagog etter bacheloren. Ellers så bor jeg her i Trondheim på Solsiden med min kjære, og jobber på Jordbærpikene :- )

Search

Bloggdesign